Vest-Bengal, India. I det fjerne går to personer langs grensen, den ene kledd i hvitt, den andre i oransje. Den første klyver ned mot vannkanten med hendene utstrakt for å hjelpe den andre. Sammen vasser de i en smal kanal med vann til livet mellom lilla vannhyasinter. 500 meter til venstre står en del av det berømte grensegjerdet, men her er det ingenting, bare en skumring som oppløser alt. De to prikkene klatrer opp på en sti langs vannkanten langt borte. Med ett er de vekk i det kuperte terrenget i et annet land. Reisen koster mellom 500 og 1000 rupier (54–108 kroner) én vei, avhengig av hvor godt man kjenner de korrupte vaktene.
«Bangladesh er rett bak der,» sier Shoun og peker på en rad daddelpalmer. Et smil lyser opp den unge guttens fine ansiktstrekk. «Jeg er stolt over å bo her, hvor jeg ser to land samtidig.» Det andre landet han snakker om, var en del av India fram til 1947, da britene besluttet å dele regionen etter religiøse kriterier: muslimene på én side (Pakistan) og ikke-muslimene på den andre (India). En internasjonal grense ble trukket på halvannen måned tvers gjennom et område som aldri hadde hatt noen slik grense før. Den kulturelle og økonomiske enheten Bengal ble splittet i to deler: den indiske delstaten Vest-Bengal og Øst-Pakistan, som løsrev seg fra Pakistan etter en uavhengighetskrig i 1971 og tok navnet Bangladesh. Mens India er i ferd med å bli en av verdens virkelige stormakter, sliter Bangladesh stadig med grunnleggende infrastruktur og korrupsjon. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
