Pest eller kolera

Valget av Paul Ryan som visepresidentkandidat gir et innblikk i hva USA kan komme til å ligne på om velgerne fristes av det verste 6. november. Barack Obama har allerede akseptert en plan for å redusere budsjettunderskuddet, som vil kutte i de sosiale utgiftene uten å gjøre noe med det unormalt lave skattenivået på høye inntekter. Ryan mener at denne kapituleringen fra Demokratene på ingen måte er tilstrekkelig. Ryans program, som Romney har sluttet opp om og som Representantenes hus, hvor Republikanerne har flertall, allerede har bifalt, går inn for å redusere skatten ytterligere med 20 prosent og senke toppskatten til 25 prosent – det laveste nivået siden 1931. Samtidig vil han øke militærutgiftene. Alt dette skal oppnås ved å redusere budsjettunderskuddet i forhold til landets BNP til en tiendedel av dagens nivå. Hvordan håper Ryan å få til en slik prestasjon? Ved å overlate de fleste av statens sivile oppgaver til det private eller veldedighet. For eksempel skal helseforsikringen for fattige (Medicaid) kuttes med 78 prosent!¹

Siden begynnelsen av fjoråret har Obama ført en virkningsløs og brutal sparepolitikk i USA. I det ene øyeblikket gratulerer han seg med noen (sjeldne) gode økonomiske nyheter, som han hevder er resultat av sitt presidentskap. I det neste skylder han de dårlige nyhetene (som situasjonen i arbeidsmarkedet) på Republikanernes blokkeringer i parlamentet. En slik dialektikk virker ikke særlig mobiliserende på velgerne. Presidenten håper derfor at frykten for høyreradikalisering hos motstanderne skal sikre ham et nytt mandat. Men hva vil han bruke det til, når han har ødslet bort løftene i den første perioden og Kongressen etter valget i november sannsynligvis vil bli enda mer høyrevridd enn den han møtte da han flyttet inn i Det hvite hus?

Nok en gang vil millioner av skuffede amerikanere tvinges til å stemme på ham, i et fastlåst system med to partier som rivaliserer om å gi fordeler til næringslivet. De vil resignere overfor det sedvanlige valget mellom pest eller kolera i USA. Dommen deres vil likevel ikke være uten konsekvenser: Seier til et republikansk parti som er fast bestemt på å utslette sosialstaten, indignert av «trygdeproletariet», alliert med kristenfundamentalister og drevet til paranoia av islamhat vil sette standarden for en europeisk høyreside som allerede smaker på denne fristelsen.