Afrikanerne drar sørover

Det er alt midt på dagen. Etienne Bokoli, den kongolesiske tolken i tjueårene, er utålmodig. Vintersolen skinner på bølgeblikktakene i Messina, nord i Sør-Afrika. Han ser ikke snurten av sitt nye bekjentskap Babasar. I sju timer har Babasar fra Senegal vært sperret inne sammen med hundrevis av andre ulovlige innvandrere i mottakssenteret for flyktninger i den sørafrikanske landsbyen på grensen til Zimbabwe. «Han tok seg over grensen gjennom bushen, og meldte seg i dag morges for immigrasjonsmyndighetene, vettskremt og ute av stand til å fortelle at han ønsket asyl på engelsk. Jeg var tolk for ham,» forteller Bokoli, som forventer noen rand for tjenesten.

Fly fra Dakar til Kinshasa, et annet videre til Lubumbashi, så en måned hit og dit i Zambia og Zimbabwe. I likhet med Babasar «kommer hvert år tusener av illegale fra alle hjørner av Afrika sør for Sahara langs veiene til Messina,» forteller Mpilo Nkomo på det lokale kontoret for Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). For noen hundre rand klipper zimbabwiske menneskesmuglere over piggtrådsperringene før migrantene krysser elva Limpopo. «Menn, kvinner, barn, alle svømmer de over når natten faller på,» fortsetter Nkomo. «Du skal ha flaks for ikke å bli ranet av menneskesmuglerne, eller unngå å støte på en krokodille eller en svart mamba.» (…)