Hinsides ostalgien

Christian Petzolds Barbara (2012) er allerede blitt belønnet med Berlin-festivalens Sølvbjørn for beste regi. Blant forgjengerne i kategorien «filmer om DDR», husker vi Wolfgang Beckers humoristiske Good Bye, Lenin!, egentlig ikke DDR-nostalgisk, men som av markedshensyn og kategoriseringsiver ble lest inn i «ostalgie»-bølgen. Vi skal heller, før vi tar for oss Barbara, se nærmere på en annen DDR-fiksjon, Florian Henckel von Donnersmarcks debutfilm De andres liv (2006) som mottok Oscar for beste fremmedspråklige film i 2007.

1984: Den kalde krigens siste fase. Vi møter Stasi-kapteinen Gerd Wiesler. Hans sjef, oberstløytnant Grubitz, tar ham en kveld med i teater, der stjernen Christa-Marie Sieland spiller hovedrollen i sin samboer Georg Dreymans nye stykke. Wiesler har en fornemmelse av at Dreyman egentlig ikke er regimetro. Han får grønt lys fra Grubitz til å installere avlyttingsutstyr i veggene til teaterparets leilighet. Kulturminister Bruno Hempf har kastet sitt blikk på Christa-Maria og presser henne til sex, belønningen er opprettholdt status og pillene hun er blitt avhengig av. Dreyman skjønner hva som skjer. Han er også påvirket av venner som er mer åpenbare dissidenter, ikke minst instruktøren Albert Jerska, som har levd med yrkesforbud i flere år. Minister Hempf fnyser foraktfullt og mistenksomt når Dreyman kommer i skade for å bruke den vesttyske termen Berufsverbot om DDR-forhold. (…)