Plutokrati

Det dreier seg tilsynelatende ikke lenger om politisk debatt, men om to gigantiske reklamekampanjer betalt av landets rikeste. Den rikeste prosenten av befolkningen investerer i «demokratiet», slik Romney mener man bør investere i diktatorer og familieliv. Av Romneys største givere finner vi en overvekt av finansselskaper, med Goldman Sachs på topp, mens Obama får mye av sine valgkampmidler fra IT-industrien. Men også oljeindustrien har kastet seg inn i kampen om innflytelse og spytter nå inn store summer i aggressive tv-reklamer for å fortrenge forrige valgkamps fokus på fornybar energi. Hele 77 prosent av kampanjebidragene kommer fra «næringslivsinteresser». Innsamling av penger er blitt langt viktigere og mer tidkrevende enn de få debattene som arrangeres.

Samtidig krymper middelklassen stadig raskere, mens de rikeste amerikanerne blir stadig rikere. Mens middelklassens inntekter falt med 1,5 prosent, økte de fem prosent rikeste sine inntekter med hele fem prosent på et år. 15 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og ulikhetene har vokst drastisk det siste året. Ingenting i presidentvalgkampen tyder på at dette vil endre seg. Ingen av kandidatene snakker om omfordeling, snarere tvert imot. Demokratiets forkjemper begynner å ligne stadig mer på et plutokrati. (…)