EUs cæsarisme

«Når vi kaster en krystall på gulvet, går den i stykker; det foregår imidlertid ikke vilkårlig – den faller fra hverandre etter sine spalteretninger, i stykker hvis avgrensning, uten at vi kunne se det, allikevel på forhånd var bestemt ved krystallens struktur.» Sigmund Freuds analogi om mentale lidelser, kan også brukes om politiske sykdommer – særlig sykdommene til det spaltede og opprevne EU.

Den økonomiske krisen som startet i 2007 har avdekket de indre motsetningene i det europeiske byggverket. Krisen har særlig vist at unionen støtter seg på en autoritær politikk som gjerne opphever demokratiske prosedyrer med henvisning til akutte økonomiske og finansielle problemer. De siste fire årene har flere EU-institusjoner unndratt seg enhver demokratisk kontroll. Eksempelvis har Den europeiske sentralbanken (ESB) og EU-kommisjonen – i aktivt samarbeid med lederne i de ulike medlemslandene – tredd sine løsninger nedover hodene på befolkningene i Irland, Ungarn, Romania, Hellas, Italia, Spania, Portugal og Frankrike. EUs finanspolitiske pakt (TSCG), budsjettkravene til medlemslandene og EUs banktilsyn viderefører denne utviklingen. Hva skal vi kalle denne typen styring av folket uten folket? (…)