Kampanjen mot Occupy

Den 17. november i fjor nådde Occupy Wall Street (OWS) et foreløpig høydepunkt i New York da 30 000 newyorkere demonstrerte i flere av New Yorks bydeler. Bevegelsen var knapt til å kjenne igjen på ettårsjubileet 17. september i år, kun 600 demonstranter møtte opp i Zucotti Park. De som håpet på å sperre av Broadway i morgenrushet eller omringe Wall Street-børsen ble skuffet. Det eneste som ventet dem var en godt forberedt politistyrke, som gjorde seg klar til massearrestasjoner. Blant de som ble arrestert var det flere forbipasserende og journalister, i tillegg til tre rullestolbrukere som ble ilagt håndjern og kjørt bort i ventende biler.¹

ET KLART MØNSTER

New York-politiets framferd 17. september er typisk for deres behandling av OWS. I slutten av juli offentliggjorde en gruppe jurister fra et titalls amerikanske læresteder en 200 sider lang rapport, «Suppressing Protest», der de kartlegger metodene politiet har benyttet mot Occupy-bevegelsen siden høsten 2011. Juristgruppen påviser 130 hendelser der politiet har brukt unødvendig mye makt mot fredelige demonstranter og at de ulovlig har brutt pressefriheten.²

Politiets overdrevne maktbruk inkluderer bruk av batonger, pepperspray, scootere og hester mot demonstrantene. Minst ti journalister har blitt arrestert, enda flere skal ha blitt forhindret i å rapportere om demonstrasjonene. Politiet har dessuten overvåket fredelig politisk aktivitet, arrestert observatører, gjennomført voldelige nattraid på fredelige leire, stengt offentlige områder, håndhevet loven selektivt og arrestert vilkårlig. Blant de mest kjente episodene er 1. oktober i fjor da 700 demonstranter ble arrestert fordi de gikk ut i veibanen i Brooklyn Bridge, og nattraidet i Zuccotti park 15. november da 200 demonstranter ble arrestert. New Yorks ordfører Michael Bloomberg sa i en pressemelding etterpå at nattraidet ble utført for å «redusere risiko for konfrontasjoner i parken og for å begrense innvirkningene på nabolaget».³
Utenfor New York er antagelig Oakland i California byen hvor politiet har blitt sterkest kritisert for maktbruk mot Occupy-demonstranter. Der fikk politiet sterk kritikk for et morgenraid mot hovedleiren til demonstrantene på Frank Ogawa-plassen i Oakland by. Under raidet skjøt politiet med tåregass og bønneposer og en rekke av demonstrantene ble alvorlig skadet.⁴
Hendelsene i New York og Oakland er ikke unike, det samme har utspilt seg i et titalls amerikanske byer, men ifølge juristrapporten har politiet i New York vært mest aggressiv. I motsetning til politiet i Oakland er de heller ikke villig til å la seg granske eller føre en dialog med andre om maktbruken mot Occupy-demonstrantene. New York-politiet vil heller ikke overlevere dokumentasjon til juristgruppen.

KAMPANJE MOT BEVEGELSEN

«I det siste året har det tegnet seg et klart mønster hvor New York-politiet har begått overtramp mot rettighetene til demonstranter, journalister og tilskuere. Gjennom hele det siste året har vi vært vitne til en aggressiv politistyrke. Særlig Occupy Wall Street-arrangementer ble mer eller mindre rammet av slike reaksjonsmåter,» forteller Sarah Knuckey, jusprofessor ved New York University og medforfatter av rapporten «Suppressing Protest». Hun sier New York-politiet bare har endret seg på noen få områder. De bruker ikke lenger kettling – å stenge demonstranter inn i et stort område, holde dem der på ubestemt tid, for deretter å foreta massearrestasjoner. Denne metoden har ifølge Knuckey avtatt, mest sannsynlig på grunn av de mange søksmålene. Politiet foretrekker nå heller å bruke «nedstenging av fortau» for å hindre at demonstranter bruker byrommet.

Andre kritikere ser på politiets atferd som et symptom på at ordensmakten har løpt løpsk på alle nivåer i det amerikanske statsapparatet. Forfatteren Naomi Wolf mener at politiaksjoner mot Occupy-bevegelsen har vært koordinert på tvers av delstatsgrensene, mellom byer og også blitt bestilt fra føderalt hold.⁵Hun mener det er påfallende at politistyrker ikke har anvendt samme metoder mot den høyreorienterte Tea Party-bevegelsen. Hun peker på at det foreligger dokumentasjon som tyder på at innflytelsesrike aktører i det amerikanske næringslivet har påvirket både det amerikanske sikkerhetsdepartementet og ulike politiavdelinger til å iverksette omfattende overvåkning og maktbruk mot Occupy-bevegelsen. Wolf framhever særlig en sak, nemlig at ordførere i 18 byer skal ha deltatt i en felles telefonkonferanse hvor de drøftet hvordan de skulle håndtere Occupy-bevegelsen. Ifølge avisen In These Times skjedde dette i forkant av en uke hvor politiet raidet Occupy-leire i en rekke byer.⁶Avisen The Examiner har dessuten avslørt at ordførerne fikk assistanse og veiledning fra Sikkerhetsdepartementet.⁷ Senere har det framkommet dokumenter som, ifølge juristorganisasjonen The Partnership for Civil Justice Fund, tyder på at Occupy-bevegelsen blir overvåket og holdt i sjakk av en kampanje organisert på føderalt nivå av Sikkerhetsdepartementet og koordinert mellom Sikkerhets-departementets nasjonale operasjonssenter og lokale myndigheter.⁸

«Det er vanskelig å vite helt nøyaktig hvordan Occupy-demonstranter har blitt overvåket,» sier Knuckey. «Det som er klart, er at overvåkningen har vært omfattende. Det er tydelig at demonstrasjonene har vært videoovervåket og at sivilkledd politi har infiltrert demonstrantene. Dette har lagt en demper på utøvelsen av grunnleggende rettigheter og ført til at lovlydige borgere er blitt redde for å delta i fredelige demonstrasjoner.»

7000 ARRESTERT

Uansett omfanget av overvåkningen, er det tydelig at amerikansk politi har vært svært ivrige i å begrense demonstrantenes bevegelses- og ytringsfrihet. Ifølge rapporten «Suppressing Protest» arresterte amerikansk politi fra september 2011 til juli 2012 mer enn 7000 Occupy-aktivister som demonstrerte for sosiale og økonomiske reformer i kjølvannet av finanskrisen. Samtidig har straffeforfølgelsen av hvitsnippforbrytere under finanskrisen vært rekordlav.

Juristgruppen som har gransket New York-politiets atferd mot OWS konkluderer med at hvis New Yorks politikere ikke er villige til la et uavhengig organ etterforske de mange tilfellene av politivold og overvåkning, bør USAs justisdepartement påta seg oppgaven. Juristgruppen vil publisere flere rapporter om maktmisbruk fra politiet mot Occupy-bevegelsen i Boston, Charlotte, Oakland og San Fransisco.⁹ Foreløpig mener Knuckey at dokumentasjonen som taler for maktmisbruk fra politiets side er overveldende. «Maktmisbruk er klart dokumentert helt siden Occupy-bevegelsen oppsto og har fortsatt uhindret. Hvorfor? Fordi de ikke kan straffes. Politiet vet de fritt kan fortsette.»