En afrikansk europeer

I dokumentarfilmen Derrida fra 2002 blir den da viden kjente og beryktede franske filosofen Jacques Derrida (1930–2004) spurt om hva han selv ville ønsket seg fra en dokumentar om en filosof som Heidegger, Kant eller Hegel. Etter en liten tenkepause svarer han at han gjerne ville hørt om sexlivene deres: «Jeg kunne ha lyst til å høre om noe de nekter å snakke om. Hvorfor framstiller disse filosofene seg som kjønnsløse i verkene sine? Hvorfor har de visket ut privatlivet sitt?»1

Sitatet er interessant, fordi Derrida så ofte blir framstilt som en tenker som vil isolere tekster fra sin kontekst. Noe slikt har han aldri ment, poenget er snarere at ingen tekst lar seg lukke mot konteksten, teksten har ingen vanntett ytterside: Den kan ikke unngå å bli influert av den historiespesifikke sammenhengen, den politiske konteksten eller det private livet. Privatlivet er med andre ord alltid relevant for verket. (…)