Miljøgjeld

Kyoto-avtalen løper ut ved årsskiftet. Representanter fra 200 land møtes i skrivende stund på klimatoppmøtet i Doha og forsøker å finne fram til en ny avtale, eller i det minste forlenge Kyoto-avtalen. Kyoto var i sin tid symbolsk viktig, som den første multilaterale bindende avtale om reduksjon av klimagassutslipp. Men regnskapet ved avtalens utløp viser at lite annet enn symbolikk har kommet ut av den.

desember 2012

C02-utslippene er høyere enn noensinne. Riktig nok har utslippene stabilisert seg (i forhold til 1990-nivået avtalen baserer seg på) eller gått litt ned i enkelte av de utviklede Kyoto-landene (anneks 1). Dette skyldes i stor grad utflytting av produksjon, for hvis man tar med utslippene knyttet til produksjon av varer som konsumeres i disse landene har ikke utslippene sunket. Symbolikken står dermed fattig tilbake, så lenge den ikke leder til nye avtaler med mer radikale resultater.

Kjøp og salg av utslippskvoter, Kyoto-avtalens sentrale mekanisme, har i mange år vært merket av en rekke skandaler. Den norske staten har sågar tjent godt på dette markedet, to milliarder kroner, uten at utslippene i Norge har gått ned av den grunn. De har snarere steget mest i hele Vesten. I likhet med finansmarkedene kvotemarkedet er modellert på, er det ikke lenger tvil om at ideen om en markedsløsning på klimaproblemene har feilet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal