Israel i fare

Sannheten om Israels bruk og misbruk av makt for å få kontroll over palestinerne kommer som regel fra to hovedkilder: palestinske ofre, særlig gjennom dokumentasjonen til menneskerettighetsorganisasjoner (både palestinske og israelske), og kritiske forfattere og journalister i israelske medier, som ofte baserer seg på kilder i sikkerhetstjenestene.

Dror Morehs nye dokumenter The Gatekeepers skriver seg inn i denne siste gruppen. Filmen er basert på intervjuer med seks tidligere ledere av Israels interne sikkerhetstjeneste, Shin Bet. Av ulike grunner vil dette være en vanskelig film å se for de fleste: Moreh lar disse forherdede pensjonistene mimre om flere tiår med etterretningskriger utkjempet mot palestinske motstandsbevegelser og terrorister – ispedd noen israelske terrorister – mens de klager åpent over Israels politiske eliter på høyresiden.

Intervjuene med disse mennene bak okkupasjonen viser at omfanget av og karakteren til Israels undertrykkelse av palestinerne er nokså lik den beskrivelsen menneskerettighetsorganisasjoner og kritiske israelske medier har presentert i flere tiår. Den brutale virkeligheten i de okkuperte områdene som filmen viser, avslører ikke noe nytt for palestinere, ei heller for det mindretallet av israelere som lenge har kjempet mot sin stats manglende evne til å få slutt på okkupasjonen. Filmens overordnede budskap vil heller ikke overraske: Volden vil fortsette så lenge okkupasjonen vedvarer, og løsning ligger der den alltid har ligget, nemlig i å snakke sammen.

Korrumpering av demokratiet

For enkelte er The Gatekeepers et velkjent israelsk ritual, nemlig at nåværende og tidligere toppledere i sikkerhetstjenestene snakker mot regjeringens elendige politikk overfor palestinerne. Men i Israels militariserte politikk er disse stemmene viktige. Deres hovedbudskap er at det ikke finnes en israelsk politisk ledelse som er villig eller i stand til å levere den uunngåelige nøkkelen til løsning på konflikten, nemlig palestinsk selvbestemmelse. The Gatekeepers forsøker å forklare hvorfor. Filmen viser disse Shin Bet-veteranene som det siste bevis på den korrumperende virkningen okkupasjonen har på det israelske samfunnet og landets politiske liv.

Moreh forsøker å ta dette temaet et skritt videre, og han er forberedt på å bruke kraftig skyts: Avraham Shalom – som har hele sin karriere i Shin Bet, ledet byrået fra 1980 til 1986 og ble benådet av sine politiske overordnede da han måtte gå av etter å ha gitt ordre om likvidering av to palestinske busskaprere i 1983 – forteller til Moreh at Israels hær har blitt «en brutal okkupasjonsstyrke». Israel behandler, ifølge Shalom, palestinerne på en måte som ligner på hvordan tyskerne behandlet nederlendere, polakker og andre okkuperte under andre verdenskrig. Sammenligningen vil sikkert sjokkere mange, og det er poenget: Shin Bets etterretningssystem er omfattende og gammelt.

Moreh er dyktig, filmen er både sofistikert og har et godt driv. Moreh forsøker å få fram Shin Bets perspektiv på okkupasjonen, dermed er film nokså ensidig i sin beskrivelse av okkupasjonen, men det er nettopp dette som gjør den til en sterk film. Dette perspektivet viser tydelig det moralske uføret sikkerhetstjenestene har havnet i. Filmen viser klart hvordan de intervjuede bare står en hårsbredd fra å skli fra sin høyverdige posisjon som forsvarere av israelere mot palestinsk vold og inn i krigsforbrytelsens vanære. Moreh lar dem være i fred med sine spøkelser, for i stedet å sikte høyere – mot den moralske selvforståelsen disse Shin Bet-mennene har av sin maktbruk, det de kaller Israels purity of arms.

Filmen etterlater ingen tvil om at det ikke finnes noe ‘rent’ i Shin Bets undertrykkelse, akkurat som den palestinske volden ikke er moralsk høyverdig. Dette er en brutal og voldelig konflikt, ikke noe mer. Men situasjonen har blitt verre. «Vi har blitt grusomme, mot oss selv, men hovedsakelig mot den okkuperte befolkningen, under dekke av krigen mot terror,» sier Shalom.

The Gatekeepers er eksepsjonelt god til å få fram interaksjonen mellom disse to dynamikkene – undertrykkelsen og dens ødeleggende virkning på den israelske politikken. At tidligere Shin Bet-ledere har gått med på å bli intervjuet sier mye om hvordan de oppfatter utviklingen til det israelske demokratiet. Israel er i fare, sier filmen – og ta den på ordet.

I The Gatekeepers er den ansvarlige for korrumperingen av det israelske demokratiet tydelig: de nasjonalistisk-religiøse bosetterne og deres politiske støttespillere, særlig statsminister Benjamin Netanyahu. Hvis Hamas og Islamsk Jihad er en trussel mot israelerne, så er bosetterne og deres politiske allierte en trussel mot det israelske demokratiet. Filmen viser at Israel lider under deres vilje til å bruke politisk vold (også terror) mot palestinerne og andre israelere. For menn på toppen av Israels sikkerhetsapparat er mordet på Yitzhak Rabin Israels «Kennedy-hendelse», legemliggjørelsen av tragedien til det som kunne ha vært.

Vi sitter igjen med en klar følelse av at kvaliteten til Israels politiske lederskap gikk nedover etter Rabin. Moreh legger skylden på høyresiden, men stopper ikke der. Han setter også disse Shin Bet-mennene i forbindelse med et sitat fra professor Yeshayahu Leibowitz fra 1968: «En stat som regjerer over en fiendtlig befolkning på en million mennesker vil nødvendigvis bli en Shin Bet-stat, med alt det innebærer for utdanning, ytringsfrihet, tanke og demokrati. Korrupsjonen i et slikt koloniregime vil klebre seg fast til staten Israel. Regjeringen må undertrykke et opprør på den ene siden og skaffe seg Quislinger eller arabiske forrædere på den andre.»

Denne klagesangen for Israels demokrati har vi hørt før fra det israelske sentrum-venstre. Det er betydningsfullt at den ytres av de som skulle ha kontroll over sikkerhetssituasjonen og staten de har bygget. Man må da spørre: Hvis de ikke har kontroll, hvem har da kontroll?

© norske LMD.

The Gatekeepers, skrevet og regissert av Dror Moreh. Vises på Tromsø Internasjonale filmfestival, 14.–20. januar.