Tidene har forandret seg. Dagene da Vesten fordømte sovjetstøttede kommunistiske opprør eller klassekamp og antiimperialisme i Østen er over. Nå dreier konfliktene seg om religion eller etnisitet, eller stammetilhørighet. Denne nye fortolkningen har vunnet fram de siste tjue årene, etter at den amerikanske statsviteren Samuel Huntington populariserte ideen om «sivilisasjonenes sammenstøt», der kulturelle, religiøse, moralske og politiske verdiforskjeller er årsaken til de fleste konflikter. Huntington gjorde ikke annet enn å gi nytt liv til det gamle rasistiske skillet mellom den angivelig siviliserte og raffinerte ariske verden og den lovløse og voldelige semittiske verden.
Denne henvisningen til «verdier» baserer seg på forenklede identitetsbegreper, som moderniteten hadde trengt tilbake. Paradoksalt nok vender disse nå tilbake som følge av globaliseringen og homogeniseringen av livsstiler og forbruk, samt de sosiale omveltningene forårsaket av nyliberalismen. Slik blir den internasjonale opinionen mobilisert til å støtte den ene eller den andre parten i en konflikt – med god hjelp fra enkelte akademiske tradisjoner gjennomsyret av kolonitidens kulturessensialisme. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
