Ingen fred uten rettferdighet

Eneste framkomstmiddel til landsbyen Puerto Matilde og dens fattigslige bebyggelse langs bredden av den gusjegrønne Río Cimitarra, er noen motoriserte piroger. Når skumringen kommer, forsvinner husklyngene i mørket, her er det ingen elektrisitet. Om natten hamrer styrtregnet løs på bølgeblikktakene. Klokka åtte om morgenen steiker sola allerede og løser opp de siste skyene. Lufta er stinn av alt vannet som fordamper. Svetten siler før vi i det hele tatt får satt føttene på de glatte plankene som er lagt over søla. Mens han baner seg fram til helsestasjonen, som verken har lege, sykepleier eller medisiner, påpeker lederen for den lokale aksjonskomiteen, Carlos Enrique Martínez, det åpenbare: «Som så mange andre områder i Colombia er regionen Magdalena Medio marginalisert, fattigdommen er total.»

Han får støtte av Luis Carlos Arizanillo, ansvarlig for avls- og dyrkingsprosjektene til ACVC (sammenslutningen av bønder i Cimitarra-dalen): «Problemene tårner seg opp: vold, mangel på utdanningstilbud, offentlige helsetjenester og ordentlige veier, samt korrupsjon blant lokale tjenestemenn. Dette går hardt ut over bøndene.» Hovedkoordinator i ACVC, Gilberto Guerra, forteller at bønder har kommet fra andre regioner og overtatt udyrket mark «etter at statsterroren har fordrevet dem fra sine hjemsteder». (…)