Islamister med ryggen mot veggen

Så å si alle i Tunisia mener at resultatene av revolusjonen er truet. Men av hvem? Av en «sekulær» opposisjon som nekter å innse at de konservative islamistene i Ennadha vant en overlegen seier i valget til grunnlovgivende nasjonalforsamling i oktober 2011? Av Ennadha-islamistene som ønsker å bruke valgseieren til å infiltrere staten innenfra samtidig som de spiller på frykten de salafistiske militsene skaper? Eller simpelthen av et politisk sirkus som minner om den fjerde franske republikken med sine parlamentariske blokkdannelser som sprakk så snart en representant ikke ble minister, med teatralske opptrinn som var glemt dagen etter, og de utallige smågruppene som stadig skiftet standpunkt? I mellomtiden faller gruveproduksjonen, turismen vakler, utryggheten brer om seg og hundrevis av unge tunisiere har dratt for å slåss sammen med jihadister i Syria, Algerie og Mali.

Jihadistenes og Ennadha-islamistenes flagg vaiet side om side under demonstrasjonen i Tunis 16. februar. De var mange, men langt færre enn opposisjonstilhengerne åtte dager tidligere i begravelsen til Chokri Belaïd, venstreaktivisten som ble drept av en uidentifisert gruppe. Drapet har svekket folkets oppslutning om Ennadha, forent motstanderne og splittet islamistene. Statsminister og generalsekretær for Ennadha, Hamadi Jebali, som straks ble forlatt av sine venner, foreslo å danne en «nasjonal ekspertregjering uten politisk tilknytning». Flere opposisjonsgrupper, fagforbundet UGTT, hæren, mange bedriftsledere, Algerie og vestlige ambassader støtter ideen, som vil holde Ennadha borte fra makten i påvente av en ny grunnlov og nye valg. Demonstrantene 16. februar avviste forslaget og forsvarte «legitimiteten» til partiet sitt, som de mener er utsatt for et komplott fra mediene, utlandet, «kontrarevolusjonen» og «restene av det gamle regimet».

Det er overraskende å høre slike anklager fra en såpass konservativ politisk bevegelse. For etter at de kom til makten etter valget i oktober 2011, har islamistene i Ennadha ikke vist noen vilje til å endevende den økonomiske og sosiale orden. I likhet med sine kolleger i Egypt og deres (sviktende) mesener i Golf-monarkiene, har de prøvd å forene ekstrem kapitalisme med arkaiske familieverdier og moral. Det er også verdt å merke seg deres beskrivelse av motstanderne: «De begynte med å sperre veiene, blokkere fabrikkene, og nå angriper de regjeringens legitimitet,» sa partileder Rashid Ghannushi til sine tilhengere. «Ennadha er Tunisias ryggrad. Å knekke eller fjerne den vil skade landets nasjonale enhet.» Det er nettopp dette hele debatten handler om. (…)