Nazisme før og nå

Et sted i Kjartan Fløgstads roman Grense Jakobselv (2009) blir den franske filosofen Jacques Derrida sitert på følgende: «Je ne crois pas [que] nous sachions encore penser [ce] qu’est le nazisme». Like etter heter det: «Eg trur ikkje vi ennå veit korleis vi skal tenka om kva nazismen var». Her har det skjedd en subtil forskyvning: Den norske setningen omtaler nazismen i fortid (hva var nazismen?), mens Derridas franske formulering er i presens (hva er nazismen?). I spenningen mellom de to verbtidene ligger mye av kruttet i Fløgstads roman. Den stiller nemlig spørsmål om forholdet mellom nazismen før og nå: Hva skjedde egentlig med nazismen og dens sympatisører etter andre verdenskrig? Representerer vår tids såkalte høyreekstreme arven etter nazistene fra mellomkrigstiden og andre verdenskrig? Eller finnes det andre arvinger, ikledd en tilsynelatende mer akseptabel maske?

For å svare på disse spørsmålene, bør man være klar på hva som menes med begrepet høyreekstremisme. Tre norske bokutgivelser fra i fjor og i år er ganske samstemmige i å betrakte det som et relativt marginalt fenomen i vår tid. I Den sorte tråden skriver Øyvind Strømmen eksempelvis at han anser Sverigedemokraterna for å være et «høyreradikalt», ikke «høyreekstremt» parti. Forordet til Høyreekstremisme. Ideer og bevegelser i Europa, signert de tre redaktørene Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine, kan skilte med følgende observasjon: «Norwegian Defence League er kanskje høyreekstreme. Men ikke Front National i Frankrike. Le Pens parti kan til gjengjeld kalles høyreradikalt, eller kanskje høyrepopulistisk.» (…)