Reform for storbankene

Problemet er identifisert og løsningen tilsynelatende åpenbar: Finansakrobatikken til en håndfull banksjefer viser at deres aktiviteter trenger en streng regulering. Likevel er bankreformen EU la fram i desember mest interessert i å føye seg etter finanssektorens lyster.

mars 2013

«Dette året har vært ekstremt tøft, spesielt for de mest sårbare i våre samfunn. Men vi angriper roten av problemet: Offentlige finanser er på bedringens vei. Konkurransedyktigheten til de minst konkurransedyktige blir stadig bedre. Det ryddes opp i finanssektoren. Styringsarkitekturen gjør framskritt. Uten å være selvtilfreds, mener jeg det finnes grunner til å være positiv og jeg tror at investorene og partnerne ser det.» Slik gledet EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, seg over avtalen om en bankunion som Det europeiske råd ble enige om 14. desember 2012.

Overrumplet av en finanskrise de ikke taklet, har EU-lederne i månedsvis forsøkt å reformere tilsynet med bankene. På EU-toppmøtet i juni 2012 ga de europeiske regjeringene EU-kommisjonen i oppgave å komme med detaljerte forslag. I september offentliggjorde Kommisjonen sitt forslag, med en tydelig føderal innretning, som den kalte et «kvantesprang» for EU. Tiltakene ble til slutt vedtatt på toppmøtet i desember 2012. Det består av tre hoveddeler: et sentralisert finanstilsyn ledet av Den europeiske sentralbanken (ESB), et europeisk fond for innskuddsgaranti og en felles konkursordning for banker. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal