Forfølger hacktivister

«Det virket ikke som de verdsatte menneskeliv da de kalte dem ’døde jævler’ og gratulerte hverandre,» sa Bradley Manning i forsvarstalen han holdt 28. februar i en militærdomstol i Maryland. «På et sted i videoen forsøker en alvorlig skadet person å krype i skjul. I stedet for å tilkalle medisinsk personell, ber en i besetningen om at den skadde personen griper et våpen så han får en unnskyldning til å skyte. For meg ligner dette på et barn som torturerer maur med et forstørrelsesglass.»

Dette var første gang offentligheten hørte stemmen til den svært omtalte Wikileaks-varsleren som risikerer livstid i fengsel for blant annet å ha lekket den beryktede videoen «Collateral Murder», som han henviser til ovenfor, der et amerikansk kamphelikopter dreper flere ubevæpnede sivile, blant annet en journalist fra Reuters.

I rettssaken, som etter planen skal avsluttes i juni, har Manning sagt seg skyldig i ti av 22 tiltalepunkter. Han nekter skyld på det alvorligste tiltalepunktet, nemlig å ha bistått fienden. Manning har sittet i varetekt siden han ble arrestert i Bagdad i mai 2010 og er siktet for å ha lekket 700 000 sensitive og hemmeligstemplete dokumenter til Wikileaks. Han ble oppdaget etter nettsamtaler med hackeren Adrian Lamo som anga ham til myndighetene.

Fra juli 2010 til april 2011 satt Manning i et konstant belyst isolat i et militærfengsel i Virginia hvor han ofte ble nektet å ha klær på seg. Nå har han en egen celle i Fort Leavenworth i Kansas, hvor han får ha kontakt med andre fanger og få besøk. Behandlingen av Manning i militærfengslet er blitt kritisert av både Amnesty International, Human Rights Watch og FN. I 2011 sendte 295 jurister en protest til Obama-administrasjon. Talsmann for USAs utenriksdepartement, Philip J. Crowley, kalte i mars 2011 soningsforholdene «latterlige, kontraproduktive og dumme», til administrasjonens store forargelse. Få dager senere trakk han seg fra stillingen.

Hacktivister i varetekt

Manning er ikke den eneste varsleren som har fått føle den amerikanske regjeringens vrede via rettssystemet. 27-åringen Jeremy Hammond er tiltalt for å ha offentliggjort e-poster til ansatte i det private etterretningsselskapet Stratfor, samt opplysninger om selskapets klienter og de ansattes kredittkort. Hackergruppen LulzSec raidet julen 2011 Stratfor som en hevnaksjon for behandlingen av Manning. I likhet med Manning risikerer Hammond livstid i fengsel. Skribenten Barett Brown er annen kjent hacktivist som befinner seg i en liknende situasjon. Han er tiltalt for å ha offentliggjort en hyperlenke til en side som leder til informasjon om 5000 Stratfor-ansattes kredittkort. Brown har sittet i varetekt siden september i fjor. Aktoratet vil gi Brown 15 års fengsel for hyperlenken.

Aaron Swartz er en annen kjent hacker som har risikert lange fengselsdommer for å lekke dokumenter. Etter at han nedlastet rundt fem millioner forskningsartikler og dokumenter fra den abonnementsbaserte databasen JSTOR ved Massachusetts Institute of Technology, som protest mot at forskere og studenter fra utviklingsland må betale skyhøye abonnementsavgifter for å få adgang til forskningsartikler, ble han stilt overfor en føderal domstol i Massachusetts hvor han ble tiltalt for blant annet overføringsbedrageri og skadeverk på en beskyttet datamaskin. Swartz tok sitt eget liv i januar i år. I hacker- og personvernmiljøer blir han av mange ansett som en martyr. Kongressmedlemmet og demokraten Alan Grayson, har kalt prosessen mot Swartz for «menneskeofring» og mener Swartz’ endelikt kan sammenlignes med skjebnen til Sokrates og Alan Turing, som heller valgte å dø framfor å gi etter for ytre press.

Tidligere talsperson for Wikileaks, Birgitta Jónsdóttir, tror ikke den amerikanske regjeringen vil endre sin strategi og finne andre, mindre aggressive sanksjoner mot varslere og hactivister, selv om ikoner som Manning, Hammond og Brown sitter bak lås og slå. Hun mener den amerikanske regjeringen forsøker å skremme andre fra å følge dem. «En av grunnene til Manning ble behandlet så hardt, er at de ikke vil ta inn over seg hvor fri informasjonsdelingen er på nettet. De stempler handlingene deres som en form for terrorisme,» sier Jónsdóttir til Le Monde diplomatique.

Jónsdóttir sitter på Alltinget i Island og har igangsatt en kampanje for å nominere Bradley Manning til Nobels fredspris. Hun mener også mediene i USA og Europa har sviktet. «Pressen har stort sett rettet oppmerksomheten mot Mannings seksualitet, en helt bisarr vinkling. Jeg tror det vanskelig for en rekke opinionsledere å anerkjenne hvor viktig varslere er.»

Utfordrer Norge

Jónsdóttir ser gjerne at Island reiser tiltale mot offiserene som er ansvarlige for handlingene som vises i «Collateral Murder». Men hun tror norske myndigheter vil ha større sjanser for å lykkes med å tiltale amerikanske krigsforbrytere. At Sadi Bugingo ble dømt til 21 år i fengsel i en norsk rettssal for å ha deltatt i og beordret drap på 2000 mennesker under folkemordet i Rwanda i 1994, mener hun kan tjene som modell.

På spørsmål om norsk rettsvesen er et egnet sted for en slik rettssak, stiller Jon Wessel-Aas fra den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ-Norge) seg sterkt tvilende til om det kan gjennomføres i praksis. Han tror det er riktig å i første rekke vektlegge de som var ansvarlige for at Manning ble torturert under varetektsfengsling. «Det som i hvert fall er helt åpenbart er at det som er avdekket av tortur fra amerikansk side, helt klart bryter med FNs torturkonvensjon,» sier Wessel-Aas.

Ifølge ham har Norge plikt, eller i det minste rett, til å tiltale personer som har brutt torturkonvensjonen. «Det betyr at de beslutningstakere som har godkjent bruk av tortur, kan bli pågrepet av påtalemyndighetene og siktet for brudd på torturkonvensjonen hvis de lander på norsk jord», sier Wessel-Aas, men understreker at dette er kun en formell mulighet. «Det er åpenbart at norske myndigheter aldri ville våge å røre et tidligere amerikansk regjeringsmedlem. Dette er nok et eksempel på at selv der hvor man faktisk har rettslige midler til å håndheve deler av folkeretten, så benytter man seg ikke av denne muligheten av realpolitiske grunner.»

I 2010 tok daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre avstand fra måten Wikileaks offentliggjorde hemmeligstemplet informasjon på. Wessel Aas mener Norge burde forsøke å drøfte Manning-saken i FN-fora. Foreløpig må imidlertid Manning, Hammond og Brown feste sin lit til at privatpersoner og ikke-statlige organisasjoner vil forsvare dem mot livstidsdommer. 2. april ble det dannet en organisasjon i USA kalt Varslernes forsvarsliga som vil tilby journalister og aktivister advokatbistand.