I år samarbeider World Cinema Foundation, som ledes av Martin Scorsese, med filippinske Film Development Council om restaureringen av Maynila: sa mga kuko ng liwanag («Manila i morgengryets klør», 1975), en av Lino Brockas vakreste filmer. Filmskaperen som gikk bort i 1991 vil dermed kanskje trekkes ut av glemselen han ble henvist til av de han ga kopiene til.
Filippinsk film har alltid produsert store kvanta (150–200 titler i året), men med få unntak har verken kvalitet eller varighet stått i sentrum. Filmene er laget for et publikum nedsettende kalt bakya («tresko», det vil si simpel smak): sjangerfilmer, melodrama, komedier, musikaler for tenåringer, mykporno, James Bond-aktige actionfilmer. Høye skatter, import fra Hollywood, Kina og Indonesia og en militærsensur som bare tillot vold og sex i amerikanske filmer gjorde at ingen regissører tok noen sjanser på 1970-tallet, under diktatoren Ferdinand Marcos’ (1917–1989) andre periode, før en ny generasjon med nye ambisjoner dukket opp. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
