De er klar over at Kypros aldri vil bli det samme igjen, at et katastrofalt fall i levestandard venter dem, men at de fulle konsekvensene av fallet ikke føles ennå, så for en kort periode kan de fortsette med sine normale dagligdagse liv, som katten som rolig går i løse lufta. Vi bør ikke fordømme dem: En slik utsettelse av krasjet er også en overlevelsesstrategi – det virkelige krasjet vil komme i det stille når panikken er over. Dette er grunnen til at når krisen på Kypros nå for det meste har forsvunnet fra mediene bør man tenke rundt den og skrive om den.
Det finnes en velkjent vits fra Sovjetunionens siste tiår om jøden Rabinovitsj som vil emigrere. Byråkraten på emigrasjonskontoret spør hvorfor og Rabinovitsj svarer: «Jeg har to grunner. For det første er jeg redd for at kommunistene vil miste makten i Sovjetunionen og at de nye makthaverne vil legge skylden for kommunistenes forbrytelser på oss, jødene, da vil det igjen bli antijødiske pogromer …». «For noe sludder!» avbryter byråkraten. «Ingenting vil endre seg i Sovjetunionen, kommunistene vil sitte med makten til evig tid!» «Vel, det er min andre grunn,» svarer Rabinovitsj. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
