João Paulo Rodrigues og Rubens Barbosa har i utgangspunktet lite til felles. Siden barndommen har Rodrigues vært aktiv i De jordløses bevegelse (MST). Barbosa var ambassadør i London og Washington fra 1994 til 2004 og jobber nå som bedriftskonsulent. Jeg møter Rodrigues i et lite hus i et boligstrøk i São Paolo. Her er det verken plakater eller røde flagg, bare en ringeklokke uten navn. Barbosas kontor ligger i den fasjonable gata Brigadeiro Faria Lima hvor helikoptre transporterer travle toppledere mellom skyskraperne. Når jeg møter MST-lederen har han nettopp holdt et kurs for aktivister, mens den tidligere ambassadøren har «sneket til seg noen minutter» mellom to telefoner fra kunder som gjerne vil vite (før konkurrentene?) betingelsene i et offentlig anbud.
De to mennene har virkelig lite til felles. Likevel sier de av og til det samme. Når Rodrigues snakker om MSTs politiske prosjekt – «vrake nyliberalismen og skape et mer solidarisk økonomisk system» – sier han at regional integrasjon er en akutt nødvendighet. Barbosa drømmer om at Brasil skal «forvandle geografien til en politisk realitet». Samtidig er Latin-Amerika, ifølge ham, «Brasils bakgård, det naturlige baklandet for brasilianske selskaper». Mens han fikler med en liten eske formet som et kobbel jakthunder på en slede med påskriften «Er du ikke først, blir utsikten kjedelig», sier han at det viktigste er «å forsvare våre interesser» og styrke den regionale integreringen. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
