For gildere kart, juster terreng

François Ozons I de beste hjem skildrer samspillet mellom fortellernivåene når fortelleren påvirker de han forteller om. Når etikken hules ut av poetikken åpnes det for temmelig bredbent satire.

juni 2013

Blant de egenskaper som angivelig skiller mennesker fra dyrene, finner vi vår bevissthet om vår bevissthet, vår selvbevissthet, det at vi er klar over at vi føler og tenker. Kunstens motstykke til denne doble forvaltning finner vi i bøker, filmer, forestillinger og annet som behandler eller tematiserer verkets fiksjonalitet og konstruksjon. Det kan være gode grunner til slike grep, uten at resultatet nødvendigvis står i forhold til det.

I François Ozons I de beste hjem møter vi Ozon-kjenning Fabrice Luchini i rollen som den oppgitte fransklæreren Germain. Han finner etterlengtede tegn til intelligent liv blant elevenes uinspirerte prosa, og blir såpass begeistret at han leser høyt fra skolestilen for sin kone (Kristin Scott Thomas). Etter hvert bistår han den lovende eleven Claude (Ernst Umhauer) med råd og dåd langt utover lærerplikten. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal