Strategi for gjenerobring

Sjokket etter finanskrisen synes ikke å ha rystet nyliberalismen særlig lenge. Med mindre man forventer at spontane opprør skal skape et generelt motsvar, hvilke prioriteringer og metoder bør man velge for å endre situasjonen?

september 2013

Landet krever modig, vedvarende eksperimentering. Det er sunn fornuft å prøve ut en metode: Hvis den feiler, innrøm det ærlig og prøv en annen. Men framfor alt, prøv noe nytt.
Franklin Roosevelt, 22. mai 1932

Fem år har gått siden Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008. Kapitalismens legitimitet som en måte å organisere samfunnet på er skadeskutt, dens løfter om velstand, sosial mobilitet og demokrati lurer ingen lenger. Men ingen store endringer har inntruffet. Systemet blir stadig trukket i tvil uten at det svekkes. Prisen på kapitalismens nederlag har i tillegg vært fjerning av en del av de sosiale framskrittene man har klart å tvinge ut av den. «Frimarkedsfundamentalistene har tatt feil om så å si alt, likevel dominerer de nå politikken mer enn noensinne,» konstaterte den amerikanske økonomen Paul Krugman for snart tre år siden. Kort fortalt, systemet holder stand, selv på autopilot. Dette er ikke akkurat et kompliment til motstanderne. Hva har skjedd? Og hva må gjøres? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal