Subprime for verdens fattige

Lån er en menneskerett, mente Muhammad Yunus da han mottok Nobels fredspris i 2006. Sju år senere viser flere undersøkelser at mikrokreditt
har null innvirkning på fattigdommen.

september 2013

Lån, spareprodukter og forsikringer skal gi de fattigste muligheten til å gründe seg ut av fattigdommen. Til astronomiske renter (30 prosent eller mer) kan enkeltpersoner eller grupper som ikke har noe å stille i garanti, skaffe seg midler til å utvikle håndverks- eller handelsvirksomhet som kan få dem ut av knipen. Mikrokredittinstitusjonene sparer ikke på de oppbyggelige anekdotene: En skraphandler i indiske Andra Pradesh har tjent seg rik etter at hun fikk lån til å kjøpe en tralle, en enkemann i utkanten av mongolske Ulan Bator har sjudoblet buskapen på mindre enn ti år og melken fra hans 45 kyr har gitt familien et levebrød.

Med sine lindrende handlinger aksepterer mikrofinansen verden slik den er, og har derfor fått et betydelig antall konvertitter, særlig politikere, næringslivsledere, filantroper og folk som jobber med fattigdomsbekjempelse. Entreprenørskap er prinsippet, markedet fundamentet og «rettferdig og bærekraftig» kapitalisme målet: Dette kredoet er inkarnert av Muhammad Yunus, grunnleggeren av mikrokredittbanken Grameen som fikk Nobels fredspris i 2006. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal