Løgner fra Google og Microsoft

I en årrekke har amerikanske myndigheter hundset land – særlig Kina og Iran – som begrenser innbyggernes tilgang til internett. Vi visste dette var dobbeltmoralsk lenge før Edward Snowdens avsløringer. Men problemet er langt større enn dobbeltmoralen.

I 2010 avdekket en granskningskommisjon fra det amerikanske handelsdepartementet en stor uro blant ledende nettaktører. I sine uttalelser til kommisjonen kritiserte disse selskapene USAs internettpolitikk, men ikke uten å ta flere forbehold – de nevnte for eksempel aldri direkte Prism-programmet til National Security Agency (NSA).

Bransjeorganisasjonen TechAmerika, som representerer 1200 teknologibedrifter, kritiserte FBIs ønske om å utvide loven om elektronisk overvåkning til å gjelde alle kommunikasjonsmidler. Organisasjonen fryktet at andre land ville «se på en slik reguleringsmyndighet i USA som en modell for deres eget regime – enten like eller mer ødeleggende for kostnader og personvern».2 Organisasjonen mente det hastet med å innføre en politikk som «sørger for fri flyt av informasjon her hjemme».

Microsoft kommenterte, med en bevisst vaghet, at «utenlandske brukere også har uttrykt bekymring over å lagre data i USA, fordi de hadde inntrykk av at den amerikanske regjeringen hadde fri tilgang til den».3 Microsoft understreket at «USA og de andre landene også må vurdere sin nasjonale politikks globale innvirkning». Senere fikk vi vite at selskapet har samarbeidet med NSA og hjulpet dem å omgå Microsofts egne krypteringsprogram og å fange opp e-poster, Skype-samtaler og andre tjenester Microsoft tilbyr.4

Nettpoliti

Google ligger ikke langt bak i dette kappløpet i dobbeltmoral. «Verne og fremme informasjonsflyt og ytringsfrihet er Googles kjerneverdier,» sa selskapet i 2010 og protesterte mot at «regjeringer introduserer overvåkningsverktøy i sin nettinfrastruktur, […] innfører nye hemmelige reguleringer, og gir vide fullmakter.» 5 Søkemotorgiganten understreket at USA var «internettets krybbe, og må fortsette å være et forbilde for ansvarlig regulering som lar enkeltpersoner og bedrifter nyte og bygge på de mange godene til fri flyt av digital informasjon». Google har hele tiden benektet at de gir NSA tilgang til sine servere, men i et lekket PowerPoint-dokument skryter NSA av at etterretningstjenesten har «direkte» tilgang til Googles tjenester, i likhet med ni andre nettselskaper, deriblant Yahoo, Facebook, Apple, AOL og Microsoft.6

Innflytelsesrike Computer & Communication Industry Association (CCIA), som representerer små og store bedrifter med en samlet omsetning på over 200 milliarder dollar, har også inntatt en dydig holdning. «Vi må anerkjenne at nettfrihet begynner i hjemmet,» sa organisasjonen til kommisjonen. «Vi må anerkjenne at nettfrihet starter hjemme. Vi må der det er mulig kjempe mot sensur, overvåkning, blokkering og hierarkisering av innhold. Hvis slike tiltak er uunngåelige, må de være tidsbegrensede, skreddersydde og brukes i en åpen og gjennomsiktig prosess. Ikke minst må vi unngå alle forsøk på å gjøre mellomledd på nettet til et politi. Hvis USA ikke klarer å holde internettet fritt og åpent, er det lite sannsynlig at andre nasjoner vil klare det.»7

Flere billioner dollar

Det åpenbare målet til disse kommentarene var et lovforslag som ville underkaste nettleverandørene nye drakoniske kontrolltiltak. Etter to år med kamp ble forslaget til slutt forkastet. I etterkant er disse selskapenes uttalelser til handelsdepartementet svært interessante. Til forskjell fra NSA så Microsoft, Google og resten at de amerikanske overvåkningsprogrammene sannsynligvis ville slå tilbake på USA. Hvis dette skjedde, ville det ikke bare skade Washington, men også disse selskapenes interesser. «Når vi drøfter fri flyt av informasjon på internett, står det potensielt flere billioner dollar på spill,» understreket CCIA.8

Mange land kontrollerer befolkningens nettaktiviteter, men USA gjør det i et helt nytt omfang, og har gjort landet til det skribenten Tom Engelhardt kaller en «global overvåkningsstat». Og landet gjør det med hjelp fra en rekke nettaktører, fra søkemotorer til nettbutikker, fra sosiale medier til teleoperatører. Tiden er overmoden for å gjenopplive 1970- og 1980-tallets debatter om internasjonale offentlige og private datastrømmer.

Oversatt av R.N.

Fotnoter:
1 «Global free flow of information on the Internet», USAs handelsdepartement, føderalt register, 75 (188), Washington DC, 29. september 2010.

2 Uttalelse fra TechAmerica til granskningskommisjonen «Global free flow of information on the Internet », USAs handelsdepartement, 6. desember 2010.

3 Uttalelse fra Microsoft til granskningskommisjonen «Global free flow of information on the Internet », se over.

4 Glenn Greenwald, Ewen MacAskill, Laura Poitras, Spencer Ackerman og Dominic Rushe, «How Microsoft handed the NSA access to encrypted messages», The Guardian, London, 11. juli 2013.

5 Uttalelse fra Google til granskningskommisjonen «Global free flow of information on the Internet », se over.

6 Charles Arthur, «Google is not ‘in cahoots with NSA’, says chief legal officer», The Guardian, London, 20. juni 2013.

7 Uttalelse fra Computer & Communications Industry Association til granskningskommisjonen «Global free flow of information on the Internet », se over.

8 Uttalelse fra Computer & Communications Industry Association til granskningskommisjonen «Global free flow of information on the Internet », se over. (…)