Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden er et forbløffende aktuelt verk. Det skildrer et samfunn der innbyggerne er hjernevasket av kapitalistisk propaganda. Menneskesynet er «nypavlovsk», behavioristisk og positivistisk. Mye oppmerksomhet vies emner som farmakologi og bioteknologi. Et forhåndsprogrammert kastesystem innordner alle individer på sin faste plass. Regelrett undertrykking spiller liten rolle, for de fleste er tilfredse i sin servilitet. Den moderne verden er ikke bare gudløs, men åndløs og historieløs. Enhver historisk bevissthet er ofret på den overflatiske lykkens alter. Narsissistiske verdier som evig ungdom og glatte overflater har vunnet fram på bekostning av lojalitet og tillit. Mye av handlingen foregår i en klinisk-teknologisk sone, en europeisk festning, mens det andre steder i verden finnes reservater for «de ville», menneskene som ikke har blitt kunstig utviklet eller psykologisk manipulert.
Margaret Atwoods MaddAddam-trilogi står definitivt i tradisjonen fra Huxley. De to første romanene i trilogien er allerede utgitt på norsk, mens den siste, som simpelthen heter MaddAddam, nettopp har kommet på engelsk, og enda ikke er oversatt. Alle bøkene forteller om tiden like før og like etter at en menneskeskapt pandemi har utslettet store deler av befolkningen i Nord-Amerika. Plutselig forsvinner all organisert makt, alt «apparat» i regi av stat eller mektige. Jungelen er tilbake, med sin lov. Det har blitt farlig igjen, det å leve. Men det var det selvsagt alltid. Noe annet var bare det moderne individets bekvemme illusjon. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
