Reell simulasjon

Dataspill har lenge vært ansett som en mindreverdig fritidssyssel, knapt verdig betegnelsen kultur. Men spillene, kulturen og den kritiske refleksjonen rundt dem har utviklet seg raskt det siste tiåret og langt på vei gitt dataspillet anerkjennelse som en kulturform. Spillindustrien har blitt en ledende kulturindustri. Den samlede omsetningen var i fjor like stor som filmindustriens, samtidig er det talende at stadig flere spill blir filmatisert i stedet for at spill baseres på filmer, som spin off-produkter, slik som tidligere var trenden. Og ikke minst er konsumet av spill blitt like stort som for film.

Men fortsatt er konsum tilsynelatende det sentrale stikkordet. De store spillene er ennå dominert av velkjente stereotypier, verdenssyn og commonsensisk trang til å bygge opp om en endimensjonal medieformidlet forestillingsverden (se side 16-17). Det har lenge vært et stort mangfold av sjangre og innfallsvinkler, men få spill har beveget seg langt utenfor den rådende ideologi. Men nye uavhengige spillskapere er i ferd med å antyde at dataspill kan være noe mer og noe annet enn det som fram til nå har vært en overskyggende trend. (…)