Som en spøk?

Det begynte med at jeg ba min datter ta med lektyre til et uventet sykehusopphold i april. Jeg hadde skaffet meg et eksemplar av Alf van der Hagens Dag Solstad. Uskrevne memoarer. Den mursteinen, ja. Memoarboken fikk en viktig tidsforkortende (og -oppfyllende) funksjon disse dagene. Nesten symbolsk at brokkoli skulle være den mest perfekte ingrediensen i sykehusmaten de første dagene: Det er den «nye og bemerkelsesverdige» grønnsaken journalist Fjord i Solstads Roman 1987 beskriver fra torget på Lillehammer tidlig på 60-tallet.

Det ble ikke noe anmeldelse fra meg av van der Hagens bok, men den ga meg stor fornøyelse i de to april-ukene. Nå ønsker jeg derfor heller å skrive en liten revy over høydepunktene i Solstads forfatterskap, og trekke frem en neppe ferdigdiskutert Solstad-bok som det kunne være naturlig å anbefale nye lesere å begynne med. Professor Andersens natt begynner som en satire, fortsetter som en motvillig thriller med lange utsettelser, får oss nesten til å tro at den er en eneste stor spøk, men så plutselig konfronterer den «helt» og «skurk» på en eksotisk nabolagsbar. Romanen fra 1996 formulerer et nytt svar på hva en Solstad-fiksjon kan være, nemlig en gåtefull blanding av gjenkjennelig og uhyggelig, av en unnvikende professor og en nabo som ikke lar seg fange i et mistankens nett. (…)