Sikkerhetssamfunnet

«Kontrollen er kortsiktig og endrer seg raskt, men den er også kontinuerlig og grenseløs,» skrev den franske filosofen Gilles Deleuze om det gryende samfunnet han for 25 år siden kalte «kontrollsamfunnet». Kontrollen antar mange former, Deleuze var opptatt av hvordan markedsføring og bedriftsideologien gir en gjennomgripende sosial kontroll («vi blir fortalt at bedriften har en ’sjel’, noe som er verdens mest skremmende nyhet»). Men den stadige strømmen av avsløringer om amerikanske etterretningstjenesters grenseløse overvåking i kjølvannet av Edward Snowdens lekkasjer, viser utvilsomt at kontrollønsket overskrider disse mekanismene. Samtidig er kontrollen også privatisert, både gjennom outsourcing av overvåkingen til private sikkerhetsselskap og gjennom de store nettgigantenes enorme datainnsamling.

«Nylig fikk vi vite at våre regjeringer sammen har skapt et system for verdensomspennende masseovervåking, og ser alt vi gjør,» sa Snowden i julen og la til: «Et barn som blir født i dag vil ikke ha noe begrep om hva privatliv er.» Dette grensesprengende kontrollønsket – drømmen om å ha kontroll over hele planetens innbyggere – er på vei mot å skape et kontrollsamfunn i en langt mer inngripende form enn det Deleuze så vokse fram. Til Washington Post forteller Snowden at kollegene hans i sikkerhetsselskapet hvor han jobbet ofte ble «overrasket når de fikk vite at vi samlet inn mer i USA om amerikanere enn om russere i Russland». (…)