EU-tilpasset rumensk landsbygd

Landbruksdepartementets bil suser ut av Bucuresti. Jeg får bli med til den rumenske landsbygda. Ved foten av Karpatene står det diskrete påler der det amerikanske selskapet Pioneer dyrker genmodifisert mais. Gigantiske stålskjeletter etter tungindustrien ligger forlatt midt i Agro Invests store kornåkre: På svære skilt røper den rumenske matvaregiganten sin nylige appetitt på tsjernozioem, denne svarte matjorda som er Europas mest fruktbare. «Se, det er dere!» roper Gabriel Garban, kommunikasjonsdirektør for Betalingskontoret for utvikling av landbruk og fiske, når vi passerer en fargerik Michelin-bildekkfabrikk. Litt lenger framme speider en tårnfalk på en gammel bonde som sitter i gresset. Ljåen ligger ved siden av, mens han løfter blikket fra ei bok for å se etter sin eneste ku. «Han kultiverer seg,» sier Garban og minner oss om den rumenske filosofen Lucian Blagas berømte formulering: «Evigheten ble født på landet.»

Når vi kommer til Sercaia midt i landet virker det som om evigheten har gitt full gass. «Det nasjonale utviklingsprogrammet for landsbygda (NRDP) kommer til din landsby!» annonserer en plakat på rådhusdøra. I et telt på fotballbanen gir seks blåkledde «europeiseringsagenter» en PowerPoint-presentasjon om et «prosjekt for å finansiere melkegårder». Siden 2007 har Romania fått støtte fra Det europeiske landbruksfondet for bygdeutvikling, som finansierer deler av initiativet: Målet er å gjøre gründere av de tre og en halv millioner rumenske bøndene med gårder på mindre enn én hektar. Romania er på europatoppen i andel bønder: 30 prosent av den yrkesaktive befolkningen, mot 28 prosent i 1989. Kommunismens fall og forfallet i industrien sendte rumenerne tilbake til jorda, men de ofte oppstykkede jordene er i snitt to hektar, mot 55 i Frankrike. (…)