Ski og politikk

Når jeg spør en av anleggssjefene i olympiaparken i Sotsji om menneskerettigheter eller miljøreguleringer, blir jeg møtt med et skeptisk blikk. Dette er et fjernt tema her. Svaret jeg får er i bunn og grunn at hvis de hadde vært nødt til å utslette den systemiske korrupsjonen eller konsultere befolkningen for hver avgjørelse, så ville betongen under den olympiske isen i dag knapt vært tørr. «Med sine krav om rekordkjappe, kolossale byggearbeider har Den internasjonale olympiske komité lammet alle demokratiske initativ,» sier Fjodor Lukjanov, sjefredaktør i Russia in Global Affairs. «Det som skjer i Sotsji kan dermed på ingen måte ses på som en test for rettsstaten vår.»

Kritikerne betyr lite, at Russland har holdt sine løfter har gitt Putin en første symbolsk seier. I sterk kontrast til det ydmykende sammenbruddet for to tiår siden, framstår Russland nå som et framgangsrikt og velorganisert land. Den gang følte russerne seg utklassert: Vesten påbød nedbygging av offentlige institusjoner og tjenester, oligarkene stakk av med rikdommen under privatiseringene, industriproduksjonen kollapset med en nedgang på 40 prosent fra 1991 til 1998. Russerne trodde ikke lenger at de var i stand til å arrangere et større idrettsarrangement. (…)