1814 på nytt

I sitt mest kjente verk, Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815, skrevet i stadig kamp med helseproblemer mot slutten av livet, skrev Jacob Aall (1773–1844) sin versjon av den historien han selv hadde vært en vesentlig deltaker i, ikke minst på Eidsvoll i 1814. Slik ble han den kanskje viktigste primærkilden til første del av 1800-tallet i norsk historie.

Primærkilde? Så avgjort! Hvordan skulle ellers en primærkilde fra denne perioden se ut? At vi har tre bind med til sammen 1500 sider skrevet av en sentral næringslivspioner og politiker er så «primært» det kan få blitt. Slik har Arild Stubhaug, kjent for flere hyllede biografier, blant annet om matematikeren Niels Henrik Abel, hatt et rikt materiale å ta utgangspunkt i når han nå har skrevet en biografi om Jacob Aall. Stubhaugs biografi er konvensjonell og respektfull. Når Jacob Aall gjennomgående kalles ved fornavn, «Jacob», er det best forstått som en moderne form for høflig gest. På mange måter er boka en lite påfallende kronologisk beretning. Samtidig utmerker den seg som særdeles solid og genuint forskningsmessig. Avslutningsvis skriver Stubhaug at arbeidet er gjennomført på «bare fire år»! Biografien er utvilsomt verdt å lese. I hvert fall hvis man har en viss interesse for Jacob Aall og hans tid. (…)