SPAM! SPAM! SPAM! SPAM! SPAM! SPAM! SPAM! SPAM! SPAM! SPAM!

Når jeg skriver denne artikkelen får jeg medfølelse med den som skal oversette den. Språkproblemet begynner allerede med ordet ’spam’, som selv ekspertene sliter med å definere nøyaktig. ’Spam’ viser til et merkelig språk, en barokk overflod av nyord og rent sprøyt lånt fra informatikken, sikkerhetsbransjen, strafferett, (yrkes- og amatør)kriminalitet, og den generelle babylonske forvirringen på nettet. Her finner vi ord som bayesiansk forgiftning (kunsten å omgå eller ødelegge spamfiltre), botnet (nettverk av «zombiemaskiner»), splogger (spam + blogg), skyofre, ormer, phishing, lulz (ondsinnet humor) og linkbait (lenker laget for å lokke folk til å klikke på dem). Spammen har tatt svindlernes og lurendreiernes språk inn i det 21. århundret og nettets fiberoptiske mirakler.

De fleste eposter – mer enn 85 prosent – er spam og de fleste stoppes av filtreringssystemer uten at vi noensinne ser dem. Spam kan også være twittermeldinger, Facebook-poster, tekstmeldinger, kommentarer, nettsteder, Wikipedia-bidrag og andre nettytringer. Folk har blitt bøtelagt og fengslet for å fôre denne djevelske maskinen. Selskaper har blitt tvangsstengt. Nettsteder er utestengt fra søkemotorene, noe også hele land har blitt i korte perioder. Spam har på grunnleggende vis formet internettet og nettjenestene, og måten vi bruker disse på.

(…)