Fri og flaksende

I den bittert sjarmerende filmen Hjertebank (Amours imaginaires) fra 2010 skildrer den unge kanadieren Xavier Dolan gnisningene mellom en ung homofil mann (spilt av Dolan selv) og hans venninne når de begge forelsker seg i samme mann med uviss seksuell legning. Laurence Anyways fra 2012 er fortellingen om læreren med dikterambi-sjoner og hans strev med å realisere kvinnen i seg. Over en tiårsperiode ser vi de reaksjoner og utfordringer hans omgivelser byr på: hans forhold til kjæresten/venninnen Fred, hans for-hold til sine foreldre, sine kolleger og studenter, samt, i forbifarten, den (obligatoriske) homofobe bølle. Sistnevnte figur er videreutviklet og dyrket nærmest ut i parodien i Dolans premie-reklare Tom à la ferme, basert på et stykke av den kanadiske dramatiker Michel Marc Bouchard. Tittelens Tom (Dolan igjen) reiser til sin avdøde kjærestes begravelse på landet, og trakasseres av kjærestens gjenlevende bror, Francis. Han truer Tom, og vil ha ham til å tie om forholdet han hadde til Francis’ bror.

Uten å ha sett debuten fra 2009, J’ai tué ma mère, er det likevel mulig å øyne et tilbakevendende fokus på homofiles gleder og sorger i Dolans filmer, en kjernetematikk han med varierende hell belyser og ornamenterer med ymse handlings- og stilmessige ekskursjoner. (…)