Ikke alle høyreekstreme hater islam

Lederen for Bevegelsen for et bedre Ungarn (Jobbik), 35 år gamle Gábor Vona, går av og til med palestinaskjerf rundt halsen, et nokså utradisjonelt antrekk i et parti på ytterste høyrefløy. Det skjedde i november 2012 i Budapest under en demonstrasjon mot en israelsk militæroperasjon på Gazastripen. Vona hadde nettopp lagt fram for parlamentet en resolusjon som fordømte «folkemordet i Gaza». Márton Gyöngyösi, partiets internasjonale kontakt og nestleder i det ungarske parlamentets utenrikskomité, sa samtidig at «den daglige ydmykelsen av det palestinske folket minner om de dystreste periodene i historien». Noen dager senere oppfordret han den ungarske regjeringen til å bryte med den israelske staten, og lage en liste over jødiske parlamentsmedlemmer «som utgjør en risiko for Ungarns sikkerhet».

Skandalen var et faktum i både Ungarn og utlandet. Men fiendtlighet til Israel forklarer ikke alt. Jobbik kom inn i parlamentet i mai 2010, da partiet fikk 16,7 prosent av stemmene og 47 av 386 seter. I valget i april økte de oppslutningen til 20,2 prosent og ble landets tredje største parti. Partiet uttrykker stadig en sympati for den muslimske verden. Gábor Vona sier til og med at han er fascinert av islam, som han mener er den siste bastion for tradisjonelle verdier mot globaliseringen: «Islam er menneskehetens siste håp i globaliseringens og liberalismens mørke,» sa han under et besøk på tyrkiske universiteter i november i fjor.

«I slam er menneskehetens siste håp i globaliseringens mørke.»
Gábor Vona, partileder, Jobbik

Kontrasten er slående til partiets antisemittiske retorikk eller de regelmessige fordømmelsene av det de kaller «sigøynerkriminalitet», med henblikk på landets 700 000 romfolk.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Sikter mot det iranske markedet
«Våre nasjonale røtter har vi til felles med Orientens folk,» slår han fast. Ytre høyre i Ungarn avviser dermed den anerkjente hypotesen om at ungarerne er et finsk-ugrisk folk i slekt med finnene og estlenderne. I Jobbiks øyne nedstammer de fra hunerne og deres høvding Attila. «Naturvitenskapene, som genetikken, antropologien, arkeologien, og et kjapt blikk på tradisjonell ungarsk folkekunst (fortellingene, mytene, folkedansen og folkemusikken, ryttertradisjonene) viser uten et fnugg av tvil at vi er et østlig folk, og at våre nærmeste slektninger befinner seg i Sentral-Asia og Kaukasus,» mener Gyöngyösi.

Denne mystifiserte opprinnelsen og tanken om et fellesskap med folkene som nedstammer fra tyrkisktalende stammer i Sentral-Asia, feires hvert år i august med en stor festival: Nagy-Kurultáj. Den finner sted hundre kilometer sør for Budapest, på puszta, de ungarske steppene. Flere tusen valfarter hit for å se turneringer med bueskyttere og ryttere fra Ungarn, Usbekistan, Tyrkia, Kazakhstan, Aserbajdsjan – også uigurer er med. Festivalen støttes av regjeringspartiet Fidesz og er også en diplomatisk arena. I 2013 var ambassadørene fra Kasakhstan og Aserbajdsjan, samt en delegasjon fra Tyrkia, til stede. I 2012 var den iranske ambassaden representert.

Jobbik er også velvillig innstilt til Iran. Partiet krevde sågar at valgene i 2010 skulle overvåkes, ikke bare av Magyar Garda, partiets egen milits, men også av den islamske revolusjonsgarden. Mens Iran er bannlyst av verdenssamfunnet på grunn av mistanke om at landet har et militært atomprogram, knytter Jobbik tette bånd til Teheran. I 2011 arrangerte partiet en konferanse i Ungarn med iranske forretningsfolk og offisielle representanter, blant dem landets ambassadør i Budapest. Den iranske delegasjonen ble etterpå mottatt av flere folkevalgte fra Fidesz, og av hovedstadens borgermester. Et av Jobbiks mål er å utvikle de økonomiske forbindelsene til bykommunene partiet styrer. «For Iran er Ungarn Vesten, for Ungarn er Iran porten til Orienten,» sa partilederen i forbindelse med møtene.

Ved innkjørselen til Tiszavasvári, som ble erklært som «Jobbiks hovedstad» etter valgseieren i lokalvalget i oktober 2010, er det reist et lite monument som hedrer vennskapsbyavtalen med iranske Ardabil. Hvordan kunne denne lille byen med 13 000 innbyggere langt inne på Alf…ld, det store slettelandet i øst i Ungarn, bli vennskapsby med en iransk by med en befolkning på en halv million? Partiet sendte en forespørsel til den iranske ambassaden i Budapest. «Initiativet ble til virkelighet takket være svært gode forbindelser med ambassadøren. Det var en naturlig prosess,» forteller Gyöngyösi, som også leder parlamentets iransk-ungarsk vennskapsgruppe.

Tiszavasvári er også vennskapsby med Yichun i Kina og tyrkiske Osmaniye. Det siste skjedde etter initiativ fra tyrkerne som fulgte rådet til den ungarske ambassadøren i Ankara, forteller Gyöngyösi. Tyrkiske forretningsfolk har allerede besøkt byen, hvor det ble arrangert en bilateral konferanse. Men de «blomstrende kulturelle relasjonene» er ikke like lette å overføre til det økonomiske området. Kun en ungarsk fabrikk for eksport av bildeler ble startet opp der i 2012, en fabrikk som sikter seg inn på det iranske markedet.

Skeptiske til EU og USA
Båndene mellom Jobbik og Iran bygger på historisk gode relasjoner mellom de to landene og gir seg utslag i stadig flere tegn på gjensidig vennskap. Ved 35 års-jubileet for den islamske revolusjonen 11. februar i år var Ungarn det eneste EU-landet som sendte lykkønskninger. Ungarns president, statsminister, utenriksminister og parlamentspresident sendte alle hilsener til sine iranske kolleger – noe også utenriksministeren i den forrige regjeringen til Sosialistpartiet gjorde ved 25 års-jubileet. I forbindelse med et møte i Teheran i desember sa Irans minister for europeiske og amerikanske relasjoner, Majid Takht Ravanchi, at landet hans la særlig stor vekt på å utvikle forbindelsene med Ungarn, «Irans tradisjonelle venn i Øst-Europa».

Forgjengeren hans, Ali Ahani, reiste til Ungarn noen måneder etter at Fidesz kom til makten. Hensikten var å «styrke de kulturelle og økonomiske båndene» mellom de to landene, men også å gjøre Ungarn til Irans inngangsport til EU. Under en samtale med utenriksminister János Mártonyi, sa Ahani seg glad for regjeringsskiftet i Ungarn, den forrige regjeringen hadde lagt altfor stor vekt på forholdet til EU. I 2012 studerte 3000 iranere ved ungarske universiteter – i all hovedsak medisin.¹ Etter bedringen av forholdet mellom Iran og FNs sikkerhetsråd i november i fjor, venter Ungarn i likhet med mange andre utålmodig på lettelser i de internasjonale sanksjonene. Handelen mellom de to landene har nærmest brutt sammen de seneste årene.

Initiativene fra Jobbik samsvarer med regjeringens svært pragmatiske doktrine: åpning mot øst. Det dreier seg om å etablere strategiske og kommersielle partnerskap i øst for å redusere Ungarns store økonomiske avhengighet av EU-landene: Mer enn tre fjerdedeler av landets eksport går dit, ofte fra filialer av vesteuropeiske selskaper etablert i Ungarn. Sosialistregjeringen ønsket også, bare litt mer forsiktig, å gi Ungarn rollen som geostrategisk krumtapp mellom øst og vest, for å gjøre landet til det europeiske markedets bindeledd til landene i øst.

Alt skjøt fart da Fidesz kom til makten. Siden desember har ungarske diplomater dratt til Tyrkia, Aserbajdsjan og Kina, og de har tatt imot Kasakhstans utenriksminister. Jobbik gleder seg over denne diplomatiske tendensen til Orbán-regjeringen, «som var sterkt og ensidig euro-atlantisk helt til 2010», ifølge Gyöngyösi – som overdriver. Han fortsetter: «Etter Sovjetunionens sammenbrudd var integrering i EU og NATO Ungarns fremste prioriteringer.² Det var dårlige valg. Vi må finne våre egne løsninger og slåss for våre nasjonale interesser gjennom den økonomiske politikken, men også gjennom diplomati og militærallianser.»

Ungarerne er skeptiske til EU og USA, som de frykter truer landets suverenitet. I Iran, Tyrkia og Aserbajdsjan ser de handelspartnere som ikke vil blande seg inn i Ungarns indre anliggender.