I den siste av sine elleve teser om filosofen og religionskritikeren Ludwig Feuerbach skrev Karl Marx: «Filosofene har bare fortolket verden forskjellig; men det handler om å forandre den.» Rebellen Marx tøffer seg, med andre ord, og det på en måte som slett ikke har gått av moten. Stadig er det god tone å avvise filosofi som en verdensfjern aktivitet best egnet for tåkefyrster uten kjennskap til det praktiske liv. Men dette synet på filosofi står seg dårlig målt mot det vi vet om historien. Filosofien har aldri vært uavhengig av politisk praksis.
Jean-Jacques Rousseau var en viktig inspirator for den franske revolusjonen i 1789, og kanskje enda viktigere for februarrevolusjonen i 1848, som ble så viktig for Marcus Thrane. Senere hadde Hegel voldsom innflytelse på sin samtids intellektuelle, som delte seg i en venstre- og en høyrehegeliansk skole. Marx var selv lenge en utpreget venstrehegelianer, og mistet aldri respekten for Hegel. Selv var han likevel mer av en aktivist. Han ville forandre verden. Men var det ikke slik at filosofer som Rousseau og Hegel allerede hadde forandret verden, nettopp i og med at de hadde fortolket den? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
