Ingen forsoning på Sri Lanka

Da regjeringshæren gjenerobret Kilinochchi i januar 2009, hadde byen nord på Sri Lanka i tjue år vært Tamiltigrenes (LTTE) «hovedstad». Geriljaen hadde gjort den til et utstillingsvindu for sin protostat, med egne «departementer» med fasader prydet av en brølende tiger og «politi» som bøtela råkjører. Men til tross for fasaden av normalitet har få besøkende glemt persondyrkingen av Tigrenes leder, Vellupillai Prabhakaran, som ble drept i de siste kampene i mai 2009, eller de mange barnesoldatene hos «frigjørerne».

I dag er Kilinochchi fremdeles utstillingsvindu, men nå for borgerkrigens seierherrer. LTTE ble tilintetgjort av soldatene til republikkens president, Mahinda Rajapakse. Han forsøker nå å gjøre Kilinochchi til et forbilde for det nordlige Sri Lanka, som offisielt er «befridd fra terrorismen». «Velkommen til Kilinochchi, fredens, håpets og harmoniens by», står det på plakater på engelsk. Selv om ruiner fulle av kulehull fortsatt er synlige her og der, er livet her tilsynelatende normalt. Hovedveien A9 er splitter ny. Jernbanen var blokkert i tjue år, men går nå fra Kilinochchi til storbyen Vavuniya på en halvtime. De fleste kontrollpostene er borte, i likhet med minefeltene. Butikker og hoteller har dukket opp. Bare vanntårnet, som ble ødelagt i de siste kampene, ligger stadig nede. Den imponerende ruinen synes å rope ut: «Aldri mer ødeleggelser!», slik det står på et skilt ved siden av. (…)