Hjernen er ikke alene

På slutten av 1980-tallet banet framskritt innen kjernefysikken og informatikken veien for hjerne-avbildningsteknikken funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) og en imponerende utvikling innen kognitiv nevrovitenskap, det vil si studiet av kognisjonens nevrobiologiske mekanismer og dysfunksjoner. Kognisjon betyr her så å si det samme som tenkning. Nå publiseres det hver dag fem til åtte artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter som henviser til fMRI. Enkelte mener at hjerneavbildning – neuroimaging – vil gjøre det mulig å (bokstavelig talt) lese tanker, gjette seg til politiske preferanser, forutse sosial intelligens og avsløre vår personlighet. Nesten tre hundre år etter at renessanseanatomen Andras Vesalius plasserte sinnet i hjernen, foreslo Franz Joseph Gall (1758–1828) å bryte det ned i funksjoner i bestemte områder av hjernen. Denne læren, frenologien, forplantet seg i Europa og USA gjennom hele 1800-tallet. I kriminologiens og kriminalteknikkens tidlige dager, spilte frenologien en avgjørende rolle innen psykoteknikken, læren om praktisk anvendt psykologi. Siden skulle Cesare Lombroso (1835–1909), grunnleggeren av den italienske kriminologiskolen, forsvare sin avhandling om den «fødte kriminelle» (1876), og Alphonse Bertillon (1853–1914) finne opp den rettslige antropometrien.

(…)