Argentina mot gribbene, del 2

Argentinas kamp mot «gribbefondene», selskaper som spekulerer i tvilsom gjeld, er som en amerikansk tv-serie. Alle ingrediensene er der: mysterium, politiske intriger, dramatiske vendinger og motbydelige bad guys. Blant de siste finner vi en hærskare tidligere toppbyråkrater i lobbyisttøfler. Journalisten Mark Leibovich sier at de «klamrer seg fast til Washington som skjell til steiner». Siste episode begynte 21. november 2012, da dommer Thomas Griesa i en føderal domstol i New York dømte Argentina til å betale 1,3 milliarder dollar til ulike spekulasjonsfond – blant annet NML Capital, som styres av Paul Singer. Implikasjonene av dommen går langt ut over striden mellom et land og finansmarkedene. Intrigen dreier seg nå om de globale styrkeforholdene mellom forgjeldede land og kreditorer. Den illustrerer også spliden hos amerikanske utenrikspolitiske ledere i et smertefullt spørsmål: Hvordan reagere når søramerikanske regjeringer krever geopolitisk uavhengighet?

For å forstå siste episode må man ha fulgt de tidligere sesongene. Det hele begynner i 2001. Etter mer enn tre år med resesjon viser det seg at Argentina ikke klarer å tilbakebetale en gjeld på om lag hundre milliarder dollar. Landet erklærer seg ute av stand til å betale og etter lange forhandlinger får kreditorene tilbud om å bytte ut obligasjonene sine med nye «restrukturerte» gjeldsbrev verdt under 70 prosent av de opprinnelige. 76 prosent av kreditorene aksepterte innen 2005, 93 prosent innen 2010. Argentina har vist seg som en god betaler, og kreditorene har ikke klagd. Inntil 30. juli i år. (…)