Stille suksess

I krisetider er det ikke hverdagskost at en statsleder blir gjenvalgt for en tredje periode i første valgomgang. Når Evo Morales blir gjenvalgt med hele 61 prosent av stemmene, fortjener det mer oppmerksomhet. Særlig siden dette skjedde i Bolivia, et land som skiftet president hele fem ganger mellom 2001 og 2005. Og at Morales kan skryte av en reduksjon av fattigdommen med 25 prosent, en økning av minstelønnen (reallønn) på 87 prosent, nedsatt pensjonsalder og en økonomisk vekst på over fem prosent årlig – og alt dette siden 2006. Det sies at begeistringen for politikk må vekkes til live igjen. Hvorfor blir det ikke da mer blest om disse gode nyhetene? Kan det være fordi de skyldes progressive reformer, gjennomført av venstreregjeringer?

Om ikke latinamerikanske venstreregjeringers suksess får overskrifter i Vesten, gjør heller ikke konservatives nederlag det. Heller ikke på et felt som sikkerhet. I år er fem journalister blitt drept i Mexico. Senest for en måned siden ble radiojournalisten Atilano Román Tirado skutt midt under en sending. I sitt ukentlige program krevde Tirado flere ganger erstatning for de 800 familiene som er blitt tvangsflyttet under byggingen av et damanlegg. Et skjebnesvangert engasjement i et land hvor bortføringer, tortur og drap er daglig kost, og særlig rammer den som våger å sette spørsmålstegn ved en pillråtten og mafiapreget samfunnsorden. (…)