Valgnederlaget i november synes å ha gitt Barack Obama en ny giv. Han ble med brask og bram valgt inn i Det hvite hus i 2008 og hadde i sine seks første år en komfortabel parlamentarisk majoritet. Men den brukte han bare til en beskjeden helsereform og evinnelige prekener om kompromiss med republikanske parlamentarikere som var fast bestemt på å ødelegge ham. Men etter at partiet hans ble knust i mellomvalget, og karrieren går mot slutten, har Obama tatt flere modige beslutninger. Like etter valget annonserte han en klimaavtale med Kina og amnesti for fem millioner ulovlige innvandrere. Han vil også gjenopprette de diplomatiske relasjonene med Cuba. Krever det amerikanske demokratiet at en president ikke lenger har senatorer han må tilfredsstille eller rike lobbyer å takle, for at han kan ta en fornuftig beslutning?
Oppheves embargoen John F. Kennedy innførte mot Cuba i 1962, vil det korrigere et brudd på folkeretten som nesten alle landene på planeten fordømmer hvert år. De har utvilsomt forstått – bakenfor de dydige påskuddene USA kommer med (menneskerettigheter, tankefrihet) som alle vet hvordan respekteres hos allierte Saudi-Arabia eller på Guantánamo – at det for USA har dreid seg om å vise sitt sinne. For noen steinkast fra Florida har et lite land lenge våget å stå opp mot det amerikanske imperiet, nærmest alene. Denne kampen om verdighet og suverenitet har David definitivt vunnet. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
