Tilfeldige sanksjoner

På begynnelsen av 2000-tallet var Adam Yacub Sharif en framtredende figur i den unge opprørsbevegelsen i Darfur i Vest-Sudan. Han kledde seg stolt i opprørsbevegelsens standarduniform: kalasjnikov, turban, satellittelefon og små skinnposer med lykkeamuletter rundt halsen. Han var kjent som «Bambino» og kontrollerte Shangil Tobay øst i Darfur på vegne av Sudans frigjøringshær. Da vi møtte ham i 2011 i villaen han skjulte seg i i Khartoum, var han avmagret og sliten – et bilde på Darfur-opprøret selv, som var svekket, splittet i fraksjoner og stadig mindre populært hos «verdenssamfunnet». Vesten var gått lei av den endeløse konflikten, som nå hadde rykket langt ned på prioriteringslista. Noen måneder senere hørte vi at «Bambino» var død, av sykdom. Navnet hans står likevel fortsatt på den korte lista over enkeltpersoner som FNs sikkerhetsråd har vedtatt sanksjoner mot.

FNs ekspertpanel for Sudan (etablert i 2005) er verken særlig kjent eller innflytelsesrikt. Men panelet har myndighet til å foreslå sanksjoner mot enkeltpersoner (eller selskaper) som har vært innblandet i krigen i Darfur, med hjemmel i kapittel 7 i FN-pakten. Personene kan bli svartelistet for å ha brutt menneskerettighetene eller nektet å delta i fredsforhandlinger. Sanksjonene begrenser seg til forbud mot å reise ut av hjemlandet og frysing av økonomiske verdier. Målet er å hindre at sentrale aktører egger til mer vold. Siden 2006 har panelet foreslått et dusin personer: alt fra statsledere og regjeringssjefer (deriblant Sudans president Omar al-Bashir og hans kollega i Tsjad, Idriss Déby Ito) til ledere i de utallige opprørsfraksjonene. Sikkerhetsrådet har bare tatt fire av ekspertenes forslag til følge. (…)