Ukrainas umulige framtid

Den nye Minsk-avtalen etter at kampene i Vest-Ukraina blusset opp igjen i januar, framstår som et resultat av desperate diplomatiske anstrengelser. Frankrike og Tyskland måtte bruke hele sin tyngde for å få til en ny fredsmulighet. Washington sa i begynnelsen av februar at de vurderte å gi avanserte våpen til ukrainerne (spesielt panservernmissilet Javelin), noe som førte til et topptungt fransk-tysk initiativ for å unngå en militær eskalering med Russland.

Nesten 16 timer med forhandlinger måtte til for å finne et kompromiss i forhandlingene i Minsk 12. februar mellom franske Francois Hollande, tyske Angela Merkel, Ukrainas statsminister Petro Porosjenko og Russlands Vladimir Putin. Minsk 2-avtalen inneholder 13 punkter, samt et appendiks. Avtalen bygger på samme fundament som Minsk 1 som Russland, Ukraina og de selvproklamerte republikkene inngikk 5. september. Avtalen innebar etablering og implementering av en våpenhvile i dagene etter inngåelsen, samt politiske tiltak for å bevare Ukrainas territoriale integritet (Krim nevnes ikke) med reetablering av statlige funksjoner og en grunnlovsreform for å desentralisere landet. (…)