Kaos og hat

Det var en legendarisk kamp, dekket time for time av all verdens medier. Den islamske staten (IS) hadde erobret Mosul i juni 2014 og fortsatte sin lynraske framrykning både mot Bagdad og den tyrkiske grensen. Organisasjonen okkuperte 80 prosent av byen Kobane i Syria. Kampene raste i flere måneder. De lokale kurdiske militsene fikk luftstøtte fra amerikanske bombefly, og den kurdiske regionalregjeringen i Irak sendte våpen og 150 soldater. Vestlige tv-kanaler fulgte lidenskapelig med på kampene som endte med at IS trakk seg tilbake i begynnelsen av 2015.

Men hvem er disse heroiske motstandsfolkene som har kuttet et hode av det mangehodede terroristmonsteret? De kalles som oftest «kurdere», men de fleste tilhører Det demokratiske unionspartiet (PYD), den syriske grenen av Kurdistans arbeiderparti (PKK). PKK har i flere tiår stått på USAs og EUs terrorlister. I Frankrike kan man bli dømt for «å forsvare terror» hvis man sier noe positivt om PKK, men i Kobane fortjener visst krigerne deres vår fulle beundring. Hvem lar seg overraske i en tid hvor Washington og Teheran forhandler om en historisk atomavtale og den amerikanske etterretningssjefen gir det amerikanske senatet en rapport der Iran og Hizbollah ikke lenger omtales som USA-fiendtlige terrorister? (…)