I november 2012 publiserte den private egyptiske avisen Al-Masry Al-Youm en artikkel som hevdet at Israels tidligere utenriksminister Tzipi Livni hadde fortalt britiske The Times at hun hadde hatt seksuelle relasjoner til flere kjente arabere da hun var Mossad-agent. En kjødelig handel for «å involvere dem i sexskandaler, få dem til å røpe hemmeligheter eller gjøre politiske innrømmelser til fordel for Israel». Saken ble umiddelbart spredd i sosiale medier og av andre medier, spesielt tv, og fikk den arabiske verden til å koke. Fra Rabat via Kairo til Muscat så en rekke spaltister nok et bevis på Israels permanente komplott mot nabolandene. Men Al-Masry Al-Youm snudde raskt og unnskyldte seg for leserne: Livni hadde aldri sagt dette, verken i The Times eller andre steder. «Men det var for seint. Påstandene hadde spredd seg med lynets hastighet. Våre dementier var nytteløse. Fortsatt er mange overbevist om at Tzipi Livni har hatt seksuelle relasjoner med arabiske ledere, spesielt palestinske, for å få dem til å avsløre hemmeligheter eller få diplomatiske fordeler for Israel,» sier en tidligere journalist i avisen. En rask undersøkelse bekrefter det han sier: Nettsteder og -fora og selv aviser fortsetter å spre disse påstandene uten å nevne dementiene.
I november 2012 skrev den israelsk-drusiske poeten Salman Masalha en tekst på arabisk der han irettesatte alle de store skribentene som hadde latt seg lure av den famøse artikkelen uten å reflektere et sekund over hvorfor de var så lettlurte. Hans bønn om fornuft hadde liten virkning, for konspirasjonstanken er svært utbredt i den arabiske verden. Samtidig hender det ofte at en muamara (et komplott eller en konspirasjon) straks synes for fantasifull og blir plassert i kategorien bisarre nyheter. Det var tilfellet i 2010 da daværende guvernør i Sør-Sinai, Mohamad Abdul Fadil Shousha, mente at Mossad kunne ha kastet drapshaier utenfor Sharm el-Sheik i Rødehavet for å ramme Egypts turistindustri. Konspirasjonsteorier dukker også opp som forklaring på store hendelser. 11. september-attentatene blir fortsatt ofte og i alle samfunnslag sett som en luguber sammensvergelse der Israel spilte hovedrollen. De arabiske opprørene i 2011, og uroen og konfliktene som fulgte, blir også sett som et usynlig renkespill fra de vestlige stormaktene. Etter at euforien fra den første tiden hadde lagt seg, spesielt gleden etter at Egypts Hosni Mubarak ble tvunget til å gå av, spredte konspirasjonsforklaringer seg raskt i alle samfunnslag. I Algerie som i Marokko og monarkiene i Persiabukta er det ikke uvanlig å høre eller lese at CIA, Frankrikes hemmelige tjenester eller Mossad drev araberne til å gjøre opprør for å så kaos og styrke Israels innflytelse. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
