«Det finnes to historier: den offisielle, løgnaktige [og] den andre historien, den hemmelige historien hvor de virkelige grunnene til begivenhetene finnes,» skriver Honoré de Balzac i Tapte illusjoner, en senere berømt maksime som han selv var fast overbevist om. Han opprettet også en forening kalt Den røde hest, for i det skjulte å sørge for at han og vennene hans fikk sentrale posisjoner i litteraturkretsene. Denne overbevisningen viste seg også romanene hans, ikke bare de som eksplisitt handler om konspirasjoner (En skummel historie, De tretten), men også de som presist beskriver hvordan visse deler av samfunnet fungerer.
Den imponerende Tapte illusjoner viser nederlaget til en ung og ambisiøs litterat som er rede til å fornekte alt for å bli rik og berømt. Det dreier seg altså om en «historie full av sannhet», som Balzac sa. Den pene Lucien blir reddet i siste øyeblikk av en mystisk abbed, som likesom Mefisto lover ham å realisere alle hans drømmer. Carlos Herrera, bedre kjent som Vautrin, er en tidligere straffange med så mange hemmeligheter og forbindelser at han klarer å manipulere maskineriet i finansverdenen og pressen, kort fortalt makten. Han vil senere ende opp som sjef for kriminalpolitiet. Løpebanen hans henspeiler på den eventyrlige historien til Eugène-François Vidocq (1775–1857), tukthusfangen som grunnla kriminalpolitiet. Langt fra å være en enkel, overraskende anekdote, finner vi her et omfattende symbol. For gjennom nesten hele 1800-tallet ble man ledet til å sette spørsmålstegn ved hvordan makt oppnås og til å mistenke hemmelige instanser for å styre i kulissene. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
