Overalt blir det stadig flere innbyggere som mangler en legal eksistens i landene de bor i. I Europa risikerer flere hundre tusen papirløse til enhver tid å bli innesperret i en av kontinentets 390 interneringsleirer. I Kina har over 250 millioner interne migranter (mingong) byttet provins uten offisiell tillatelse på jakt etter arbeid og et bedre liv. Her blir de annenrangsborgere, uten tilgang til grunnleggende tjenester som utdannelse og helse. I Canada er såkalte tapte borgere – ofte urfolk som ikke er inkludert i statsborgerskapsloven fra 1947 – blitt statsløse i eget land. Situasjonen ligner de papirløses (bidoun) situasjon i Kuwait, det vil si innbyggere – som regel med beduin-bakgrunn – som ikke ble registrert i nasjonalitetskomiteene som ble opprettet etter uavhengigheten i 1961. I de baltiske landene blir russere eller innbyggere med russisk bakgrunn ikke ansett som borgere, og avvist og marginalisert (dette gjelder mer enn 15 prosent av innbyggerne i Latvia). Et siste eksempel er Bosnia, hvor de som nekter å la seg innordne i en av landets tre kategorier (muslimske bosniaker, ortodokse serbere eller katolske kroater) blir kalt «de andre» og får ikke politiske rettigheter.
Disse eksemplene er selvfølgelig svært forskjellige. Selv om Europas papirløse mangler papirer ifølge landene de bor i, har de likevel statsborgerskap, i motsetning til Canadas «tapte borgere» eller Kuwaits bidoun som juridisk sett er statsløse. Alle har de likevel et fellestrekk: I mangel av adekvate ID-dokumenter blir de fratatt en rekke politiske, økonomiske og sosiale rettigheter.
Stravinskij, Chagall og Capa
New York-ordfører Bill de Blasio har lansert et originalt initiativ for å gi byens 150 000 papirløse en juridisk eksistens. Siden januar har disse fått tilbud om et kommunalt ID-kort som gir tilgang til noen offentlige tjenester (biblioteker, sykehus), banker og andre institusjoner som krever ID-papirer. Med dette kortet kan de også søke en lovlig jobb, få gratis tilgang til tretti kulturinstitusjoner (som botanisk hage i Brooklyn og MoMa) og medisiner til reduserte priser. ID-kortet for New York ble møtt med entusiasme da det ble vedtatt i juni i fjor, med 43 mot 3 stemmer. Siden nyttår har flere tusen personer kommet for å hente dokumentet som er gyldig i fem år.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
New York-ordførerens idé ligner på passordningen Fridtjof Nansen tok initiativ til i Folkeforbundet. Nansen ble i 1920 leder for Norges delegasjon til Folkeforbundet, hvor han fikk i oppdrag å organisere hjemsendingen av 450 000 krigsfanger (organisasjonens første humanitære oppdrag). Etter at han hadde løst denne oppgaven ble Nansen i 1921 Folkeforbundets høykommissær for flyktninger. Han viet seg da til de mange hundre tusen krigen hadde fordrevet – magyarer som var jaget fra landene sine og hadde søkt tilflukt i Ungarn, flyktninger fra folkemordet mot armenerne, muslimer utvist fra Hellas, kristne som var tvunget til å flykte fra Tyrkia. Nansen forsto at et av de store problemene for disse flyktningene var at de ikke hadde internasjonalt anerkjente ID-papirer. Han lagde derfor et pass som var gyldig i et eller to år og kunne fornyes. Passet var det første juridiske redskapet for internasjonal beskyttelse av flyktninger. Ideen ga ham Nobels fredspris i 1922,1 Se Bruno Cabanes, The Great War and the Origins of Humanitarianism, 1918-1924, Cambridge University Press, 2014. og i 1938 gikk fredsprisen til Det internasjonale Nansenkontor for flyktninger.
Nansenpasset ble i mellomkrigstiden gitt til 450 000 personer, deriblant russere som hadde flyktet fra hungersnød og borgerkrig og ble statsløse etter et dekret i desember 1922, samt folk fra minoritetsgrupper i det tidligere osmanske riket. Blant dem var det var flere kjente personer, som ballerinaen Anna Pavlova, komponisten Igor Stravinskij, maleren Marc Chagall, forfatteren Vladimir Nabokov og fotografen Robert Capa. Med passet var de ikke lenger statsløse, de kunne reise fritt, fikk rettigheter og kunne til slutt integrere seg i vertslandet. Nansenpasset forsvant med Folkeforbundet. FN kunne i dag gjerne latt seg inspirere av ordningen og gitt dagens ti millioner statsløse en lovlig eksistens og grunnleggende rettigheter.
Oversatt av R.N.
Chloé Maurel er historiker.
- 1Se Bruno Cabanes, The Great War and the Origins of Humanitarianism, 1918-1924, Cambridge University Press, 2014.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
