Grønnvasking med bismak

I Subway-utsalget ved Porte d’Orléans i Paris er det fullt denne mandagskvelden i juli. Et dusin personer står i kø – en travel mann, noen ungdommer, en mor med barn. En ung kvinne bestiller en «Subs 30», en 30 centimeter lang sandwich, «med kalkun, ost, tomater, sylteagurk og barbecuesaus», mens vennen hennes velger kjedens spesialitet, «Subway Melt». På mindre enn et kvarter har de spist ferdig og forlatt restauranten. Det trange lokalet er trykkende i hetebølgen. Levenet, teknomusikken og neonlyset gir heller ikke lyst til å bli her lenger enn nødvendig.

Jeg går oppover Avenue du Général-Leclerc, etter å ha passert en Buffalo Grill, nok en Subway, en McDonald’s og en Burger King, står jeg utenfor den store glassdøra og den havfrueformede logoen til Starbucks. Kaffebaren brer seg over to avkjølte etasjer og har en atmosfære som står i skarp kontrast til Subway. Veggene er malt i varme farger, det spilles rolig jazz, det er trebord og komfortable sofaer: Alt er lagt til rette for å få kundene til å bli så lenge som mulig. Overalt er det stikkontakter til laptoper. En av tre kunder bestiller på engelsk. Alle har dyre klær. Hos Subway får du digre smørbrød til tre euro, her koster en frappuccino over fem euro. (…)