Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Vestlige myndigheter later som om de først oppdaget omfanget av kaoset i Syria med den nylige flyktningstrømmen. Kun en ørliten del av de elleve millioner syrere som har flyktet fra borgerkrigen, når Europa etter en farefull ferd. De fleste finner tilflukt internt i Syria, og i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor tilstrømningen påvirker både samfunnene og økonomien.

oktober 2015

«Moren min ble igjen i landsbyen sammen med lillebroren min for å ta seg av de eldre,» forteller Hamad Hamdani (15). «Hun insisterte på at jeg skulle dra til Tyrkia med onkelen min. Hun ville at jeg skulle være trygg, hun var redd for militsene som hadde tatt kontroll over Azaz.» Hamad kommer fra en liten landsby utenfor den lille byen Azaz nord for Aleppo. Han forlot Syria for tre år siden. I juli 2012 ble faren hans drept av en tønnebombe fra Bashar al-Assads flyvåpen. En tidlig morgen noen uker senere sa tenåringen farvel til moren og heiste seg opp i en lastebil sammen med familien til onkelen, en desertør fra regjeringshæren. Hver flyktning er kastet ut i denne gigantiske malstrømmen og har sin egen historie som gir et lite innblikk i det syriske dramaet og konsekvensene for nabolandene.

Til å begynne med bodde Hamad og de andre i den tyrkiske leiren Oncupinar i provinsen Kilis like over grensen. Dette er et av de 22 sentrene tyrkiske myndigheter har etablert i de åtte grenseprovinsene. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har over fire millioner syrere flyktet til utlandet, mens 7,6 millioner er internt fordrevet. Rundt halvparten av de syriske flyktningene bor i dag i Tyrkia (1,9 millioner ifølge UNHCR), og 80 prosent av dem bor ikke i leire. Som familien Hamdani, som nå bor i en liten leilighet i et fattig strøk i Gaziantep, hvor en av sju innbyggere nå er syrere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal