Ingen alternativ

Den britiske pressens atferd etter hvert som det viste seg at Corbyn kunne bli neste Labour-leder har gitt stoff nok til flere lærebøker i kampanjejournalistikk. Så ille var det at det dukket opp twitterkonkurranser og nettsider med forslag om hvilke absurde anklager pressen hadde glemt å beskylde ham for. Det hele nådde et foreløpig høydepunkt da statsminister David Cameron selv kastet seg på bølgen og twitret: «Labour er nå en trussel mot vår nasjonale sikkerhet, vår økonomiske sikkerhet og din families sikkerhet.»

I Norge har Aftenposten plukket opp tråden fra de engelske avisene og framstiller på lederplass Corbyn som «et krisetegn». Og standpunktene hans er «kontroversielle»: gjøre slutt på sparepolitikken, renasjonalisere jernbanen, trekke Storbritannia ut av NATO og ikke fornye landets atomprogram. At disse standpunktene er «kontroversielle» sier mer om vår tids uvilje mot kritisk tenkning enn om Corbyn. Sparepolitikken har vært mislykket og skapt økte sosiale ulikheter. Privatiseringen av den britiske jernbanen er et velkjent eksempel på mislykket reform. Og NATOs mange eventyr i Midtøsten de siste 14 årene, ikke minst i Libya, gir all grunn til å revurdere militæralliansens funksjon, formål og eksistensberettigelse. I en typisk nedvurdering av velgernes vilje og refleksjonsnivå, framstiller Aftenposten valget som en protest mot den britiske politikerklassen, og mener at «venstresiden gjorde en mye bedre jobb med å mobilisere og organisere». Som om de som valgte Corbyn til Labour-leder, med den største marginen i partiets historie, egentlig ikke vil ha hans politikk. (…)