Frankrikes fall

Vi må helt tilbake til Suez-ekspedisjonen i 1956 eller krigen i Algerie for å finne en forløper for Frankrikes aktuelle diplomatiske selvutslettelse. Verken Klimatoppmøtet i Paris, presidentens krigerske taler eller utenriksminister Laurent Fabius’ uforbederlige selvtilfredshet kan dekke over Frankrikes diplomatiske fall.

Frankrikes underordning under Tyskland i EU-saker var skingrende under krisen i Hellas. Utenriksministeren var fullstendig fraværende. Finansministeren var snakkesalig, men ubrukelig, og presidenten begrenset seg til å spille rollen som Tysklands løpegutt med oppdrag om å få den greske statsministeren Alexis Tsipras til å akseptere Angela Merkels beslutninger. Selv i USA var de overrasket over EUs strenge behandling av Hellas. (…)