Når klimahensyn truer profitt

Tyskland jobber aktivt for å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, stenge kjernekraftverkene og legge til rette for fornybar energi. Men billig kullkraft og investorsøksmål kompliserer energiomstillingen.

november 2015

Takstein med integrerte solceller, statssubsidierte vindmøller og boligkomplekser som varmes opp av alger. Å være selvforsynt er ikke billig, og klimatiltakene merkes på strømregningen: Tyskerne har, sammen med danskene, Europas høyeste strømpriser. Det plager ikke lokalmyndighetene i Hamburg, som gjør sport i å leve opp til internasjonalt miljøskryt. Som EUs miljøby er Hamburg tross alt et foregangseksempel for Tysklands energiomstilling, energiewende, en gradvis utfasing av kull, gass og kjernekraft til fordel for fornybare energiressurser. Klimaplanen, som først ble ført i pennen av eks-kansler Gerhard Schröder, lå noen år i dvale før Merkel tok saken i egne hender og annonserte at tyskerne, som mot bedre viten introduserte verden for de første vellykkede forsøk med kjernefysisk fisjon i 1938, skal fase ut kjernekraft og skåne atmosfæren for giftige stoffer. Planen er brolagt med gode intensjoner, men utfordringene har ikke latt vente på seg.


(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal